Metal Søndag 31. januar
Necropolis Records, 1993
Når man snakker om finsk death metal fra 90-tallet, så tenker man gjerne på mer rett frem skitten old school death metal som ikke er så ulik svensk death metal fra den samme tidsperioden. Det er en rekke gamle finske band jeg kunne ha listet opp her som eksempler, men det er et band som står såpass ut at det ikke bare gikk imot våre forventninger når det kommer til regionale scener, men sprengte alle grenser når det kom til sjangeren. Jeg snakker selvsagt om Demilich og deres eneste studioalbum, Nespithe, fra 1993. Det er mange album som kan beskrives som klassikere, Nespithe overgår det konseptet og kan beskrives som en legende. Albumet inneholder skikkelig tekniske saker som overgår det meste av det som foregikk, ikke bare i 1993, men gjennom det meste av det som faller under teknisk death metal. Ikke fordi det er så mye mer avansert enn annen teknisk og brutal death metal, men for hvor abstrakt, surrealistisk, avantgarde og til og med psykedelisk det hele føles. Mye death metal klarer å skape følelsen av lidelse og grusomheter som passer inn i våre idéer om Helvete. Hva Demilich skaper følelsen av på dette albumet høres mer ut som ondskap, ikke bare fra en annen planet, men fra et helt annet univers fylt med marerittaktige konsepter langt forbi menneskelig forståelse. Riff og trommer er spilt med mye teknisk variasjon som aldri føles klinisk eller steril slik som mange andre tekniske og brutal death metalband som kom etter gjør. Det er så mange ting på Nespithe som ikke bare var helt nytt og revolusjonerende for 1993, men som det tok mange år før andre band begynte å bruke. Demilich som band og Nespithe som album var flere lysår foran alt og alle, og mange vil si at det er egentlig ingen som som kan si at de virkelig har tatt dem igjen.
Nespithe er et av de veldig få albumene som kan beskrives som perfekt. Med lange kryptiske låttitler som The Sixteenth Six-Tooth Son of Fourteen Four-Regional Dimensions (Still Unnamed) og The Planet That Once Used to Absorb Flesh in Order to Achieve Divinity and Immortality (Suffocated to the Flesh That It Desired...), så vet du at det ikke har med vanlig musikk å gjøre. Kryptisk og brutalt, samt ord jeg allerede har brukt som teknisk og abstrakt er kanskje noen av de beste ordene for å beskrive musikken. Men til tross av hvor sær, hvor umenneskelig og avansert alt på Nespithe er, uansett hvor mye de har beveget seg bort fra det vi forventer av standard låtstrukturer, så er det ingen tvil om at hvert riff treffer hardt og det er noe paradoksalt catchy med det hele. Det føles bare riktig og selv om rytmene går i mange retninger gjennom låtene, så er det en trang til å headbange. Det er like mye energisk musikk som det er atmosfærisk og kunstnerisk. Jeg kan ikke avslutte uten å nevne den dype growlingen. Growling var en selvfølge i death metal i 1993, men få kan si at de hadde noe så dypt og grusomt som lydene Antti Boman klarte å produsere med stemmebåndet. Lyder som kun kan beskrives som en stor demonbesatt padde som blir tråkket på. Nespithe av Demilich er et av de få albumene som kan beskrives som det aller beste av det beste. En virkelig legende i death metalsjangeren.
------------------------------------------------------------------------------
Vaginal Mastication er et amerikansk death metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
