Religious Org Adds Rape-Apologist to Board of Directors
|
| 0
kommentarer
onsdag, desember 30, 2020
tirsdag, desember 29, 2020
mandag, desember 28, 2020
søndag, desember 27, 2020
Metal Søndag 27. desember
Osmose Productions, 1999
Etter to solide album, en av dem en klassiker i mine ører, så fortsatte Angelcorpse sin krig imot kristendommen med sitt tredje album, The Inexorable, i 1999. Mens debuten var langt mer black metalinspirert war metal, for så og skru opp death metalaspektet på oppfølgeren, så er The Inexorable ganske rett frem death metal. Det vil si, death metal med intensiteten til war metal stilen. Det er et konstant kjør med blast beats, og riffene er lynraske og intense. De stopper ikke opp for noe eller noen, bare kjører hardt på med brutal metal uten nåde. En god måte å beskrive The Inexorable på som jeg har sett flere andre bruke er at dette høres ut som Morbid Angel på steroider. For er det et klassisk death metalband jeg vil sammenligne Angelcorpse med, så er det nettopp Morbid Angel. Forestill deg klassisk Morbid Angel, bare mer fokus på speed og mer ondskapsfull, og du har en god idé om hvordan The Inexorable høres ut.
Death metal høres bra ut i både sakte tempo og i midttempo, men noen ganger trenger man bare noe som skrur opp hastigheten langt forbi hva de fleste vil se på som sunt og normalt. The Inexorable er et perfekt album når man trenger noe super aggressivt og som aldri sakner farten fra start til slutt. Dette er også et album med jævlig solide trommer som demonstrer at det går an å kjøre på med blast beats hele veien og få det til å høres bra ut. Har du hørt de to forrige albumene eller bare er ute etter jævlig bra death metal, så er det en selvfølge at du må høre på The Inexorable.
-----------------------------------------------------------------------------------
Moldé Volhal er et norsk enmanns black metalband som har gitt en selvfinansiert EP. Dere kan høre den på Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 26, 2020
torsdag, desember 24, 2020
onsdag, desember 23, 2020
tirsdag, desember 22, 2020
Vaush Debates Republican Racism, Ethical Socialism, And Manufactured Fear | Ep #78
|
| 0
kommentarer
mandag, desember 21, 2020
søndag, desember 20, 2020
Metal Søndag 20. desember
Twilight, 2006
Etter en solid debut i 2003 som viste at god gammeldags helnorsk black metal ikke var død, så fortsatte Koldbrann med sitt satanistiske angrep i 2006 med Moribund. Moribund er musikalsk lik debuten i at det er erketypisk norsk black metal som ligger et sted mellom klassisk Darkthrone og klassisk Satyricon. Jeg skal ikke gå så langt som å si at jeg kunne like godt bare ha kopiert anmeldelsen jeg skrev sist gang jeg anmeldte dette bandet, men det er ingen tvil om at Moribund er en ganske direkte oppfølger til Nekrotisk Inkvisition. Musikken har den hese vokalen, de råe riffene og trommingen man forventer fra norsk black metal, men det er såpass bra spilt, og det er veldig dynamisk og variert bruk av riff som gjør at det er alt annet enn kjedelig selv om det er basert på et konsept man har hørt en million ganger før. Koldbrann er et band som virkelig vet hvordan man skaper en iskald og ond stemning, samtidig som at de har en brutal og illsint energi.
I likhet med det forrige albumet, så er lyrikken på norsk, men de har en låt med engelsk lyrikk på dette albumet. Smell of Vitriol står ikke akkurat så mye ut fra resten av albumet av den grunn, men den har et ganske fint seigt tempo i åpningen før det raske angrepet av black metal riff og blast beats setter i gang. Siden vi snakker om engelsk, så er det verdt å nevne at Moribund er et engelsk ord som referer til akkurat det punktet i tiden rett før du dør. Som sagt, Moribund er i samme gate som Nekrotisk Inkvisition. Men som jeg alltid har sagt, originalitet er oppskrytt. Koldbrann revolusjonerte ikke akkurat norsk black metal med dette albumet, men de gjorde en god jobb med å holde en klassisk sound i livet i en tid hvor mange av de gamle bandene hadde forlatt den. Uansett originalitet, så er Moribund et jævlig bra stykke med skikkelig black metal.
---------------------------------------------------------------------------
---------------------------------------------------------------------------
Judge Minos er et sveitsisk power metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 19, 2020
fredag, desember 18, 2020
torsdag, desember 17, 2020
onsdag, desember 16, 2020
tirsdag, desember 15, 2020
Twitter FREAKS OUT Over Trump Pardoning Julian Assange, A Thing That ISN’T ACTUALLY HAPPENING
|
| 0
kommentarer
mandag, desember 14, 2020
søndag, desember 13, 2020
Metal Søndag 13. desember
Noise Records, 1984
Når det kommer til speed metal, så var det få som kunne konkurrere med tyskerne på 80-tallet. Som en nasjon, så banet de veien for både power metal og thrash med band som forsto hvordan man skulle spille rask metal. Et av disse klassiske bandene som fortsatt er aktive i dag er Grave Digger. De var en del av den tidlige power metalsounden, men deres debutalbum, Heavy Metal Breakdown, fra 1984 kan kun beskrives som ren speed metal. Grave Digger tok enorm inspirasjon fra Accept på Heavy Metal Breakdown. Fra den hese vokalen til de skarpe riffene, så er det klare likheter mellom Grave Digger og Accept på dette albumet. Grave Digger har tatt den rene klassiske heavy metalsounden til Accept, og skrudd opp både tempo og intensitet. Dette er musikk som er utrolig lett å headbange til og har den rette 80-tallssounden som jeg hele tiden kommer tilbake til uansett hvor mange ganger jeg har hørt den før. De fleste andre band av denne typen har ofte to gitarister siden det åpner opp for gitarharmonier og mer trykk i sounden, men Grave Digger gjør en fantastisk jobb med bare en gitarist. De har ingen problemer med å produsere intense riff og gitarsoloer med bare en gitarist.
Heavy Metal Breakdown er kanskje ikke en av de største klassikerne når det kommer til tysk 80-talls metal. Det er bare for mye konkurranse fra såpass mange andre album fra speed metalsjangerens gullalder. Når det er sagt, så er dette praktisktalt et perfekt album å sette på når man ønsker skikkelig old school heavy og speed metal. Alt bare treffer riktig, fra riffene til lydproduksjon. Alt føles skikkelig energisk og de får til noen mer stemningsfulle låter blant all speeden. Heavy Metal Breakdown er ikke albumet som plasserte Gave Digger i musikkhistorien som et av de første tyske power metalbandene. Det er for typisk speed metal for at det kan ses på som et tidlig eksempel på power metalsjangeren. Men til gjengjeld er dette såpass tøff speed metal at alle som liker skikkelig metal burde sjekke ut Heavy Metal Breakdown.
--------------------------------------------------------------------------------------
Hell Hounds er et canadisk power metalband som har gitt ut tre demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Sean Malone fra det legendariske bandet Cynic døde den 9. desember i en alder av 50 år gammel. Cynic er et av de viktigste bandene i utviklingen av progressiv, eksperimentell og teknisk metal. Han mestret mange instrumenter, men er mest kjent som bassist og hans bruk av Chapman Stick. Hans død er et stort tap for progressiv musikk.
På fredagen fikk jeg mulighet til se Enslaved spille på Sinus her i Bodø. Det kan virke som en dårlig idé å ha en metalkonsert under en pandemi, men i stedet for at folk sto foran scenen, så måtte alle sitte ved bordene som var spredd utover salen. Ingen fikk lov til å gå fra bordene med mindre de skulle gå på do, så det ble servert øl til bordene. Faktisk en ganske grei ordning siden jeg hater å gå i baren uansett. Og jeg fikk et bord rett foran scenen, så det var ekstra bra. Showet åpnet med en tale som enten var spilt inn eller lest fra back stage om hvordan pandemien var en bra ting siden så mange dumme folk dør på grunn av den og global oppvarming er også bra siden Google og Facebook sine servere kommer til å smelte og slette all idiotien fra internet. En ganske underholdene tale før bandet begynte å spille. Som forventet, så spilte de en del fra det nyeste albumet som kom ut i år og fokuserte kun på progressiv materiale. Det var litt skuffende at de ikke spilte en eneste black metal låt fra de fire første albumene, men det var uansett en jævlig bra konsert. Å sitte på en metalkonsert føltes litt feil, men konstant ølservering til bordet og det faktum at det var progressive saker, så fungerte det veldig bra. Jeg håper å se Enslaved igjen i en ikke så fjern fremtid.
Over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 12, 2020
fredag, desember 11, 2020
torsdag, desember 10, 2020
onsdag, desember 09, 2020
tirsdag, desember 08, 2020
American Socialist Discovers Harsh Reality of Life in Soviet Union (1933-37) // "Behind the Urals"
|
| 0
kommentarer
mandag, desember 07, 2020
søndag, desember 06, 2020
Metal Søndag 6. desember
Osmose Productions, 1998
Jeg husker da jeg var en nykommer til metalsjangeren i 2004 og Enslaved gav ut Isa. Det var en liten artikkel om de tidligere albumene til Enslaved i Scream Magazine i sammenheng med intervjuet med dem. Det var noen veldig korte tekster om hvert album som forklarte hvor geniale og viktige de var. Jeg bestemte meg for å bestille et av dem gjennom en platebutikk, og istedet for debuten eller noen av de to oppfølgerne som Scream Magazine skrøt så mye av, så gikk jeg for Blodhemn fra 1998. Jeg tenkte at hvis Enslaved er så geniale som alle påstår, så burde selv et av de mindre viktige albumene være like bra som klassikerne. Jeg kan si at dette innkjøpet var et smart valg siden Blodhemn er et album som er en personlig favoritt etter alle disse årene. Etter en myk og vakker, men mystisk og nesten litt farlig intro, en intro som føles som å gå igjennom tykk iskald tåke som gløder hvit på grunn av en fjern sol du ikke kan se i gjennom skodden, så setter Blodhemn skikkelig i gang. Dette er et album hvor de virkelig skrur opp den intense og raske siden av deres black metalrøtter. Lynraske, harde riff og tromming, med store doser blast beats. Jeg husker jeg ble litt slått ut første gang jeg hørte dette siden jeg ikke hadde hørt på så mye ekstrem metal den gang. Jeg har hørt på alle typer ekstrem metal siden da, men den intense energien i Blodhemn griper meg selv etter alle disse årene. Dette er skikkelig helnorsk black metal med den unike touchen som bare Enslaved får til. Bruken av keyboards er perfekt og komplimenterer lydbildet.
Det er utrolig mye jeg kunne ha skrevet om Blodhemn, fra bruken av black metalskriking med ren vokal på de rette stedene, de framtrendene riffene, låtskrivingen og stemningen, osv.. Det er bare et album hvor alt er riktig. Det var deres siste skikkelig black metalalbum før de begynte å fokusere på mer progressiv metal, så jeg antar at Blodhemn markerer slutten på klassisk Enslaved. For meg markerte Blodhemn starten på å utforske black metal. Det var ikke mitt første black metalalbum akkurat, men det åpnet en hel ny magisk verden av musikk jeg ikke ante var mulig å skape. Musikk som var så rå, støyende og ekstrem, men samtidig så vakker, episk og majestetisk. Jeg setter personlig Blodhemn på like høyt nivå som albumene som kom før, som er albumene de fleste peker til som de viktige klassikerne.
-------------------------------------------------------------------------------------
Snogard er et amerikansk black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 05, 2020
fredag, desember 04, 2020
torsdag, desember 03, 2020
onsdag, desember 02, 2020
tirsdag, desember 01, 2020
Abonner på:
Innlegg (Atom)
