The truth about electroconvulsive therapy (ECT) - Helen M. Farrell
|
| 0
kommentarer
tirsdag, januar 15, 2019
mandag, januar 14, 2019
søndag, januar 13, 2019
Metal Søndag 13. januar
Avanzada Metálica, 1990
Jeg tror de fleste tenker på amerikansk 80-tallsthrash som mer melodiøs, mens tysk thrash var mer brutal og ekstrem. Men for de av oss som er godt kjent med sjangeren, vet at det var nok av brutale band i den amerikanske undergrunnen. Et album som var praktisktalt ukjent da det kom ut, men som har en velfortjent klassikerstatus i dag er Spectrum of Death av Morbid Saint. Dannet i 1982 og i Wisconsin, langt borte fra thrashscenene i San Francisco Bay Area og New York, så var Morbid Saint dømt til obskuritet. De spilte inn en demo i 1988, og like etterpå dette albumet, men det kom ikke offisielt ut før i 1990, og dermed litt for sent til å være en del av bølgen av amerikansk thrash som eksploderte på 80-tallet. Musikalsk sett er det snakk om skikkelig rå og rask thrash metal. Ingenting nyskapende selv om de hadde gitt ut dette i 1988, men fy faen så hardt og rask dette er. Vi snakker om trommer som knuser hodeskallen på lytteren og riff så skarpe at de kan kutte opp stål. Den hese vokalen freser ut ordene i lynhastighet. Alt med dette bare skriker thrash. Det er null nåde, bare den ene raske og brutal låten etter den andre, og lydproduksjonen er akkurat så rå som den burde være. Rå slik at det føles skittent og ondskapsfullt, men ikke så rå at musikken mister tyngde. Produksjonen sammen med riffene treffer skikkelig hardt.
Spectrum of Death er med andre ord skikkelig tøffe saker. Det er en selvfølge at det kun de som var ekstremt dedikert til thrash i det hele tatt hadde hørt om dette bandet da Spectrum of Death kom ut. Når man er fra en såpass bortgjemt stat og gir ut et thrashalbum i 1990, når sjangeren var gammel nytt og death metal tok over undergrunnen, så er det nesten en selvfølge at dette albumet fløy under radaren. Det var først etter at internet ble mer vanlig og fans av mer obskur metal kunne begynne å kommunisere med hverandre at Spectrum of Death ble anerkjent som en klassiker. Digger du thrash, så er det en selvfølge at du må høre på Spectrum of Death. Det er kanskje ikke en historisk viktig klassiker, men det er uansett en klassiker. Dette er musikk som vil knekke nakken din fordi du kommer til å headbange deg selv i hjel.
-----------------------------------------------------------
Porunga er et amerikansk doomband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Gamma Bomb - Backwards Bible
Cropsy Maniac - Creepy Things
Shadowside - Alive
|
| 0
kommentarer
lørdag, januar 12, 2019
fredag, januar 11, 2019
onsdag, januar 09, 2019
tirsdag, januar 08, 2019
søndag, januar 06, 2019
Metal Søndag 6. januar
Det Germanske Folket, 2007
De to første Angantyr albumene står som noen av de beste utgivelsene fra den danske black metalscenen og noe av det mest solide fra black metalsjangeren på tidlig 2000-tallet. Det kom ikke til å bli noen lett sak å lage en oppfølger som var på samme nivå, men Ynleborgaz klarte det med Hævn i 2007. Som vanlig står han for alle instrumenter og vokal, unntatt bruken av cello, som ble spilt av Anja Lillemæhlum. De to tidligere albumene hadde god låtstrukturer og riff, men jeg tror Ynleborgaz har overgått seg selv her. Nesten alle låtene er litt under 10 minutter lange, med den korteste på syv minutter, men de føles så raske og er så full av stemning at de aldri føles lange. Riffene er veldig varierte, og til tross av at det er så hardt og rått, så er det noe melodisk og vakkert med det hele. Jeg er nesten fristet å sammenligne dette med klassisk musikk med hvordan det føles når jeg hører på Hævn. De råe skrikene, gitarene og blast beaten skaper stemningen av ren sinne og sorg, som gjennomsyrer alle låtene. Grunnlaget for skikkelig black metal er hat, og man kan føle det i musikken på Hævn. Hat rettet imot kristendommen og de feigingene som lot Danmark falle for denne svakhetens religion.
Hævn er utrolig vakkert og grimt samtidig. Det er på mange måter det perfekte black metalalbumet. Hypnotiserende og atmosfærisk, men aldri for monoton og ensformig med sine mange gode riff og geniale låtstrukturer. Det er knallhardt, men så melodisk hvis man følger med på musikken i råskapen. Alt på albumet er ganske enkelt genialt, og når det 17 minutter lange siste sporet Blod for blod, liv for liv er over, så vil jeg bare ha mer. Det er hedensk. Det er iskaldt. Det er bekmørkt. Det er fucking black metal. Angantyr er for meg et av de beste black metalprosjektene som ikke er fra Norge og Hævn er det perfekte eksemplet på hvorfor.
-----------------------------------------------------------
Harlot's Grip er et amerikansk heavy metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Raptore - My Own Grave
Wolfheart - Zero Gravity
Persona - Blinded
|
| 0
kommentarer
fredag, januar 04, 2019
onsdag, januar 02, 2019
Abonner på:
Innlegg (Atom)
