onsdag, mai 31, 2017

Atheist Debates - The beautiful and ugly "truth" about logical arguments

Read More...

søndag, mai 28, 2017

Metal Søndag 28. mai


Etter et altfor kort debutalbum i 2003, så kom Sister Sin tilbake i 2008 med full kraft med albumet Switchblade Serenades. Dette er et album som virkelig rocker hard. Switchblade Serenades er den enkle og rettfrem typen av heavy metal som bare fungerer så utrolig bra. Det er snakk om catchy riff og mye energi. Liv Jagrell er en kvinne med mye aggresjon og pasjon, og man hører det tydelig i stemmen hennes. Hun var født til å fronte et band som Sister Sin. Alle låtene føles så levende og man kan se for seg at de fremføres i skitne barer og utrygge klubber hvor alle de sluskete kriminelle typene fra hardkokte 80-tallskrimfilmer henger i.


Det er ikke noe vits å overanalysere dette albumet. Det er den typen metal som er der for å rocke hardt. Det er en coverlåt av Make My Day av Motörhead, som er det perfekte bandet å sammenligne Sister Sin med uten at de direkte høres ut som dem. Bare tenk Motörhead og W.A.S.P. på deres mest sleazy. Det er egentlig alt du trenger å vite. Noen øl og dette albumet, så har du den perfekt måten å kaste bort 44 minutter på.

--------------------------------------------------------------

Aprilmist er et amerikansk black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Guillermo Sánchez døde i går i en alder av 52 år gammel. Han er neppe noe kjent navn for de fleste her i Norge, men han var bassist i Rata Blanca, som var et av Argentinas første power metal. De har vært aktive siden tidlig 80-tallet og har lenge vært et av de store bandene der. Han spilte også i heavy metalbandet Mala Medicina.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, mai 27, 2017

What is the maximum Bandwidth? - Sixty Symbols

Read More...

Why Don't Americans Eat Reindeer?

Read More...

How Zoology Disproves Noahs Flood

Read More...

torsdag, mai 25, 2017

Why Apple Pie Isn't American

Read More...

tirsdag, mai 23, 2017

History’s deadliest colors - J. V. Maranto

Read More...

mandag, mai 22, 2017

Registers and RAM: Crash Course Computer Science #6

Read More...

How Computers Calculate - the ALU: Crash Course Computer Science #5

Read More...

søndag, mai 21, 2017

Metal Søndag 21. mai


Etter å ha gitt inntrykk på den norske black metalscenen i 2003 med debutalbumet Liberation, så gav 1349 ut dette albumet året etterpå. Beyond the Apocalypse er en fortsettelse på den lynraske og aggressive sounden på debuten, men lydkvaliteten på gitarene og bassen er ikke like lo-fi. Det betyr selvsagt ikke at de er blitt overproduserte av den grunn. Det er bare ikke den samme sinte susingen og det er mer tydelig hvilket instrument som spiller hva. For de er fortsatt råe og iskalde slik de skal være. Det låter skikkelig tøft og riffene er ganske catchy til tider uten at noe av brutaliteten forsvinner. En annen ting som skiller seg fra debuten er at trommene er ikke dyttet like langt frem i lydbildet. Heldigvis er de fortsatt langt nok fremme til at de står klart og tydelig fremme i musikken. Det er tross alt ikke noe vits å ha Frost fra Satyricon på trommer om man dytter han i bakgrunnen.


Beyond the Apocalypse er et veldig rettfrem norsk black metalalbum. Det er ikke mye som står frem når det kommer til originalitet. Det er raske riff, blast beats og hes skriking, men det er gjort såpass bra at det ikke trenger å være noe mer. Riffene og trommingen er såpass bra at det er god nok grunn til å skaffe seg dette albumet, spesielt om du likte debuten. Det er sint og hatefull black metal man både kan headbange til eller sitte å høre på i mørket mens man stirrer ut i den beksvarte natten. Det er et av de albumene som er bra fordi de gjør ting riktig.

-------------------------------------------------------------

Wandering Oak er et amerikansk folk metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Denne uken døde det to store navn i metal. Det vil si den ene er vel mer et navn i rock enn metal, og den andre er mer et navn for de som hører på obskur undergrunnsmetal.

Chris Cornell begikk selvmord på 17. mai. Han kjent for det elendige post-grungebandet Audioslave, det langt mer geniale grunge rockbandet Temple of the Dog og for låta You Know My Name, som var åpningen til James Bond filmen Casino Royale. Men han er kanskje mest kjent for å være vokalist, trommis og gitarist i det heavy metalbandet Soundgarden, som banet veien for både grunge og stoner. Soundgarden var kanskje mest kjent som et grungeband på 90-tallet, men de spilte skikkelig metal på 80-tallet. Og hadde de kommet fra et annet sted i USA enn Seattle, så hadde de i dag først og fremst blitt husket som et stonerband.

Det andre dødsfallet er Ace Still, som var vokalist i Doom Snake Cult og Goatlord, som er blant de to første skikkelige death doombandene. Goatlord demoen Sodomize the Goat fra 1988 er en av de første utgivelsene av den typen og begge band står som noe unikt i tidlig ekstrem doom metal.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

torsdag, mai 18, 2017

A brief history of goths - Dan Adams

Read More...

onsdag, mai 17, 2017

Latest claim: The Greenland ice sheet is growing

Read More...

søndag, mai 14, 2017

Metal Søndag 14. mai


Når man snakker om tradisjonell doom, så er det enkelte band man må nevne. Band som Black Sabbath, Pentagram, Candlemass og en rekke andre definerte doomsjangeren på 70- og utover 80-tallet med sine klassiske album. Men er det et band som er selveste definisjonen på doom metal, så er det Saint Vitus. De ble dannet i 1978 under navnet Tyrant, for å så skifte navn til Saint Vitus i 1981. I 1984 gav de ut dette albumet og forandret metal for alltid. Det var riktignok knapt noen som la merke til det siden thrash dominerte 80-tallet, men for de som søkte den absolutt dypeste undergrunnen av amerikansk metal, så var dette albumet en sær og unik opplevelse. Saint Vitus høres ut som et bortglemt metalalbum som kom ut mange år før Black Sabbath sitt debutalbum. Om metal var funnet opp på tidlig 60-tallet, så hadde den hørtes ut som Saint Vitus. Den lo-fi gitartonen som høres veldig rå ut og riffene har en følelse av proto-metal. Sammen med bassen, så skaper de et primitivt og monotont lydbilde som er bekmørkt og pessimistisk. Det er tykt og grøtete hele veien. Trommene er fantastiske selv om de er spilt sakte. Hver beat treffer og bygger opp angsten i musikken. Jeg digger også vokalen til Scott Reagers. Jeg vet at det er de som foretrekker stemmen til Wino, som synger på de senere albumene, men stemmen til Scott passer perfekt med den antikke følelsen musikken gir meg.


Saint Vitus er både som band og album noe av det viktigste en hver doomfan må høre på for å forstå sjangeren. Albumet åpner med det mer midttempo tittelsporet, som er nesten up beat og lett å headbange til, for å så bli enda mer seig, sakte og mørk for hver låt. Har man hørt en del på moderne doom, så blir man kanskje ikke så imponert på første gjennomlytting siden det er nok av nye band som er enda mer tunge, og som spiller enda mer sakte og depressivt, men det er ikke de tingene som gjør dette til en så stor og viktig klassiker. Det er den unike atmosfæren og råskapen i musikken som gjør at dette er så genialt. Det kan ta noen gjennomlytninger for å oppdage den, men fy faen så hardt det klikker når man oppdager den. Litt av råskapen kan skape litt punk rockfølelse, noe som ikke er så rart siden Saint Vitus turnerte med Black Flag før de spilte inn dette albumet. Metal var som sagt dominert av thrash på 80-tallet og det var ikke rom for band som spilte sakte. På grunn av Black Flag, så endte utrolig nok Saint Vitus opp med flere fans blant punk rockere enn blant metalheads. Ting er litt annerledes siden doom tok litt mer av mange år etterpå og de er nå ansett som et av de klassiske metalbandene fra 80-tallet. Hvis det er et doomalbum som er obligatorisk, så er det dette.

---------------------------------------------------------

Царица er et russisk black metal/punk rock band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

torsdag, mai 11, 2017

Representing Numbers and Letters with Binary: Crash Course Computer Science #4

Read More...

onsdag, mai 10, 2017

What is entropy? - Jeff Phillips

Read More...

tirsdag, mai 09, 2017

Boolean Logic & Logic Gates: Crash Course Computer Science #3

Read More...

Sex Determination: More Complicated Than You Thought

Read More...

Electronic Computing: Crash Course Computer Science #2

Read More...

mandag, mai 08, 2017

Early Computing: Crash Course Computer Science #1

Read More...

søndag, mai 07, 2017

Metal Søndag 7. mai




Peter Tägtgren er kjent for to band. Hypocrisy og Pain. Mens førstnevnte er et av de mange kjente melodiøse death metalbandene fra Sverige, så er Pain i en liga helt for seg selv. Peter står for all musikken selv, og musikken består av unik miks av moderne heavy metal og elektronisk musikk. Vi snakker om trance og det som ble kalt for techno på 90-tallet her, og ikke så mye av den mer industrialinspirerte typen man assosierer med andre metal og elektronisk hybrider. Men bare fordi trance er nevnt, så betyr ikke at vi snakker om glad dansemusikk her. Dette er den mørke varianten laget for nattklubber i dystopiske cyberpunk science fiction filmer og dystre urbane landskaper. Både musikk og stemning er ganske lik den selvtitulerte debuten som kom ut et par år før dette albumet, men her er technoelementene enda mer tydelige. Synthriffene er lengre fremme i lydbildet enn gitarene, som er nesten blitt redusert til rytmeinstrumenter.

Rebirth er et sært album som ikke er for purister av metal. Det er ikke noen beintøffe gitarriff å gripe tak i og de syntetiske elementene er hovedattraksjonen. Til tross av dette, så anser jeg Rebirth som en liten klassiker i sin egen klasse. Musikken er catchy og underholdene, samtidig er den mørk og dyster. Den har en stemning jeg assosierer med corny sci-fi actionfilmer og videospill fra slutten av 90-tallet, og viktigst av alt, så høres det utrolig bra ut i mine ører. Mer grunn trenger jeg ikke.

--------------------------------------------------------------

Snake Tomb er et amerikansk sludgeband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, mai 05, 2017

Dette må du passe på når du leser statistikk

Når du støter på statistikk, tabeller og diagrammer i media eller i vitenskapelige artikler, kan det være lett å tråkke feil. Her gir en forsker deg overblikket over de verste fallgruvene.

Link

Read More...

torsdag, mai 04, 2017

Why Don't Sled Dogs Ever Get Tired?


Read More...

onsdag, mai 03, 2017

Superluminal Speeds (faster than light) - Sixty Symbols

Read More...

mandag, mai 01, 2017

Quick D - The Method Robot

Read More...

What is Race? | ContraPoints

Read More...