søndag, mai 31, 2015

Metal Søndag 31. mai




2004 var det året jeg virkelig begynte å oppdage metal i videregående skole. Det var plutselig et helt univers med band i alle mulige stiler og sjangre for meg å utforske. Metal var endeløst i sin variasjon. Så hva var et av de bandene som satte skikkelig inntrykk på meg da jeg begynte å utforske ekstrem metal? Et teit melodiøs death metal band. Et death ‘n’ roll band for å være mer presis. Death ‘n’ roll er når man tar vokal og tunge riff løst basert på death metal og bruker en catchy rockebasert låtstruktur. Helltrain er så death ‘n’ roll som det går an å bli. Det er bokstavelig catchy rock ‘n’ roll med melodiøse death metal riff. Trommene er ekstremt simpel med minimal variasjon slik at det høres ut nesten som om at det er samme beat i hver låt. Alt med musikken er simpelt. Og det er derfor den fungerer så bra. Ja, det er teit festmusikk som er for bråkete til å faktisk spilles på fester og det er sannsynligvis konsentrert nostalgi som gjør at jeg ikke føler skam over å like dette. Det bare fungerer for meg. Det er utrolig catchy musikk som tar inspirasjon fra klassisk hard rock, punk rock, power pop og annen rock ‘n’ roll fremfor noe innenfor faktisk death metal. Selv etter alle disse årene, så kommer jeg i godt humør av Route 666.

Jeg oppdaget dette bandet og albumet samme året det kom ut gjennom radioprogrammet Wildside. Wildside hadde en internettside hvor man kunne laste ned episodene lenge før ordet podcast var kjent. Den siden eksisterer dessverre ikke lengre, så jeg kan ikke finne episoden igjen. De eneste sporene at Wildside i det hele tatt eksisterte er at de er nevnt på denne siden og dette intervjuet. Route 666 er det første albumet jeg gikk inn på en platebutikk for å få dem til å bestille den for meg. I dag er det knapt platebutikker igjen og man bestiller gjerne selv online, men Route 666 vill alltid være et viktig album for meg nettopp på grunn av det. Liker du simpel death ‘n’ roll, så er Route 666 en sikker vinner.

-------------------------------------------------------

Aephanemer er et fransk instrumental melodiøs death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, mai 24, 2015

Metal Søndag 24. mai



For mange, så var 90-tallet en tid hvor thrashsjangeren var død. Jeg tror de fleste i dag vet at dette er bare tull, men jeg klandrer ikke folk den gang siden de fleste hadde aldri hørt om internet og det eksisterte ikke noe metal-archives.com den gang. Det var umulig for de fleste metalheads å vite om hva som eksisterte i den internasjonale undergrunnen. Imperial er et fransk band som ble dannet i 1992 og gav ut en rekke demoer før de gav ut dette albumet. En ting som er med på å gjøre dem annerledes fra andre thrashband er at lyrikken er på fransk i stedet for på engelsk. Jeg synes det er alltid kult når band synger på sitt eget språk, men det gjør selvsagt at lyrikken er uforståelig for de av oss som ikke snakker det språket. Når det er sagt, så høres fransk ganske kult ut når det er skreket med en sint og hes stemme. Musikalsk er det snakk om rå og rask thrash. Noen vil si black metalinspirert, men det høres ut i mine ører at de minst like mye inspirert av tidlig Kreator som de er av black metal.

Dette er skikkelig kul og rå thrash. Låtene er fylt opp med sinte og raske riff og den klassiske skarptrommelyden vi alle assosierer med thrash. Jeg forstår ikke et eneste ord fransk, så jeg vet ikke hva de er så sinte for, men jeg føler med dem fordi musikken har den aggresjonen skikkelig thrash skal ha. Den gir meg lyst til å drepe, ødelegge og drikke øl, og blir man skikkelig øltørst av et bra thrashalbum, så er det alltid et godt tegn på at man hører på skikkelig thrash.

-------------------------------------------

Infernal Outcry er et australsk teknisk death metal band med en demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, mai 22, 2015

Mystery Boob Revealed


Read More...

tirsdag, mai 19, 2015

William Lane Craig Is Wrong about Cosmology


Read More...

søndag, mai 17, 2015

Metal Søndag 17. mai



Tenk at det er hele 6 år siden 2009. Ikke bare kom dette albumet jeg skriver om nå ut, men jeg skrev en Metal Søndag på 17. mai da også. Om samme band som jeg skriver om nå. Utgivelsen den gang var Til Dovre Faller, som var dedikert til 17. mai. Musikalsk sett går Til Dovre Faller og Landkjenning på mye av det samme. Landkjenning handler riktig nok ikke om 17. mai, men det er veldig patriotisk musikk om norsk natur og vikinger (Olav Trygvason blir nevnt ofte på dette albumet). Musikken er veldig melodiøs og selvsagt fylt opp med norsk folkemusikk. Det er viking metal, men det er klare hint av melodiøs folkepunk rock som står nesten like sterkt fremme i musikken som metalriffene. Folkepunkelementet er kanskje mest tydelig på drikkesangen Longships and Mead, som er den eneste låta med engelsk lyrikk. Det er ikke spesiell hard eller tung metal det er snakk om, men i gjengjeld er det veldig catchy musikk som er ganske episk til tider.

Er du ute etter knallhard viking metal med klare black metalelementer, så er dette ikke albumet for deg. Men liker du ideen om melodiøs viking punk og folkerock som akkurat har nok av de rette riffene til at det kan kalles metal, så er Landkjenning det perfekte albumet. Dette er musikk laget for norsk skog, fjell og fjorder. Musikk for vikingtokt og for å finne frem drikkehornet.

------------------------------------------------

Xenomorphic Contamination er et italiensk death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, mai 15, 2015

Book of Christ | Infomercials | Adult Swim


Read More...

søndag, mai 10, 2015

Metal Søndag 10. mai




Grindcore er ikke en sjanger alle liker. Låtene er ofte 2 minutter eller kortere, musikken er overdreven brutal og bråkete og ofte er det lite som minner om gode riff. Det er for noen ikke skikkelig låter og ofte er musikken amatøraktig. Eximinious Execration of Exiguous Exequies av Bodies Lay Broken er et eksempel på at grindcore kan ha gode riff og være me enn bare bråk. Det er skikkelig brutale saker, men det er ingen tvil om at dette bandet vet hva de gjør og at musikken er genial. Det er snakk om old school grindcore av den gode gamle goregrind typen, så de gjør ikke akkurat noe nyskapende, men de gjør bedre enn de fleste andre band i sjangeren. Hver låt føles som en skikkelig låt selv om de fleste av dem er knapt et minutt lange. Trommene er fantastiske. Det er selvsagt mye blast beats, noe som er et selvfølge i grindcore, men det føles aldri som det bare er der for å være der. Ingenting på albumet føles overflødig og lydproduksjonen er perfekt. Vokalen er typisk goregrindvokal med flere forskjellige typer gurglende growling fremført av to vokalister. Det er mye variasjon i både vokalbruken og riffene. Det er også mye bruk av sampels fra japanske skrekkfilmer.

Nå skal jeg ikke påstå at dette albumet vil overbevise de som hater grindcore til å begynne å like sjangeren, men de vil bli tvunget til å innrømme at dette albumet har gode riff og tromming, og at låtene er mye mer enn bare brutalitet uten mål og mening. Men liker du allerede grindcore, og spesielt goregrind, så er det garantert til å være et av de beste albumene du noen gang vil høre. Dette er brutale saker med god låtskriving. I det minste hvis vi snakker om å sette sammen riff siden jeg tviler på at noen vil få noen ord ut av den uforståelige growlingen.

--------------------------------------------

Black Fucking Cancer er et amerikansk black metal band med en demo ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, mai 03, 2015

Metal Søndag 3. mai




Sverige har lenge vært en av våre største konkurrenter når det kommer til black metal. Et av disse svenske bandene som kan konkurrere med våre norske er Lord Belial. Musikalsk sett er de tilsynelatende veldig rettfrem stereotypisk black metal, men de har nok særpreg og kvalitet til at de ikke blir til bare enda et uoriginalt black metalband. Gitarriffene er minimalistiske og nesten dyttet litt tilbake i lydbildet. Faktisk, så er bassen mer tydelig fremme i lydbildet, noe som er litt uvanlig i sjanger hvor bassen har en tidens til å drukne i alt bråket. En annen ting som er interessant er hvor lite blast beats er brukt. Det er mer dobbelbass og den type tromming man finner i thrash og tidlig death metal. Faktisk er det mye old school death metalfølelse i musikken selv om det er klart og tydelig black metal man hører på. Det vil si helt til man kommer til Osculum Obscenum, som klart og tydelig er på death metal siden av ting.

På den ene siden er Kiss the Goat bare enda et black metalalbum fra 90-tallet og kanskje ikke så spesielt. På den andre siden, så er det ingen tvil om at det er veldig bra black metal og at det har nok særpreg til å skille seg ut i hordene av album som kom ut den gang. Musikken har ikke helt den iskalde følelsen mange mener black metal skal ha, men den har sin egen onde følelse av old school ekstrem metal som høres ut som at Kiss the Goat kunne ha kommet ut mye tidligere enn 1995. Ikke det kaldeste og grimmeste black metalsjangeren har å by på, men uten tvil et band og album fylt med kvalitet.

-----------------------------------------------

Living with Disfigurement er et britisk death metal band som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre den siste EP-en på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, mai 01, 2015

It's Not That Simple! (WDPLaSS 18)


Read More...

A Black Hole of BS and a Singularity of Stupid (WDPLaSS 17)


Read More...