søndag, januar 31, 2021

Metal Søndag 31. januar

 


Når man snakker om finsk death metal fra 90-tallet, så tenker man gjerne på mer rett frem skitten old school death metal som ikke er så ulik svensk death metal fra den samme tidsperioden. Det er en rekke gamle finske band jeg kunne ha listet opp her som eksempler, men det er et band som står såpass ut at det ikke bare gikk imot våre forventninger når det kommer til regionale scener, men sprengte alle grenser når det kom til sjangeren. Jeg snakker selvsagt om Demilich og deres eneste studioalbum, Nespithe, fra 1993. Det er mange album som kan beskrives som klassikere, Nespithe overgår det konseptet og kan beskrives som en legende. Albumet inneholder skikkelig tekniske saker som overgår det meste av det som foregikk, ikke bare i 1993, men gjennom det meste av det som faller under teknisk death metal. Ikke fordi det er så mye mer avansert enn annen teknisk og brutal death metal, men for hvor abstrakt, surrealistisk, avantgarde og til og med psykedelisk det hele føles. Mye death metal klarer å skape følelsen av lidelse og grusomheter som passer inn i våre idéer om Helvete. Hva Demilich skaper følelsen av på dette albumet høres mer ut som ondskap, ikke bare fra en annen planet, men fra et helt annet univers fylt med marerittaktige konsepter langt forbi menneskelig forståelse. Riff og trommer er spilt med mye teknisk variasjon som aldri føles klinisk eller steril slik som mange andre tekniske og brutal death metalband som kom etter gjør. Det er så mange ting på Nespithe som ikke bare var helt nytt og revolusjonerende for 1993, men som det tok mange år før andre band begynte å bruke. Demilich som band og Nespithe som album var flere lysår foran alt og alle, og mange vil si at det er egentlig ingen som som kan si at de virkelig har tatt dem igjen.

Nespithe er et av de veldig få albumene som kan beskrives som perfekt. Med lange kryptiske låttitler som The Sixteenth Six-Tooth Son of Fourteen Four-Regional Dimensions (Still Unnamed) og The Planet That Once Used to Absorb Flesh in Order to Achieve Divinity and Immortality (Suffocated to the Flesh That It Desired...), så vet du at det ikke har med vanlig musikk å gjøre. Kryptisk og brutalt, samt ord jeg allerede har brukt som teknisk og abstrakt er kanskje noen av de beste ordene for å beskrive musikken. Men til tross av hvor sær, hvor umenneskelig og avansert alt på Nespithe er, uansett hvor mye de har beveget seg bort fra det vi forventer av standard låtstrukturer, så er det ingen tvil om at hvert riff treffer hardt og det er noe paradoksalt catchy med det hele. Det føles bare riktig og selv om rytmene går i mange retninger gjennom låtene, så er det en trang til å headbange. Det er like mye energisk musikk som det er atmosfærisk og kunstnerisk. Jeg kan ikke avslutte uten å nevne den dype growlingen. Growling var en selvfølge i death metal i 1993, men få kan si at de hadde noe så dypt og grusomt som lydene Antti Boman klarte å produsere med stemmebåndet. Lyder som kun kan beskrives som en stor demonbesatt padde som blir tråkket på. Nespithe av Demilich er et av de få albumene som kan beskrives som det aller beste av det beste. En virkelig legende i death metalsjangeren.

------------------------------------------------------------------------------

Vaginal Mastication er et amerikansk death metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, januar 30, 2021

DESTROYING all arguments against raising the minimum wage in a BERSERKER FURY!

Read More...

How did the World React to the Annexation of Austria?

Read More...

Why Most New Species Are Discovered By Amateurs

Read More...

fredag, januar 29, 2021

Was GENERAL SHERMAN a WAR CRIMINAL?!?!?!?!

Read More...

10 Things Our Schools Need To Teach About Africa

Read More...

Were There Really BLACK CONFEDERATES???!!!

Read More...

Why don't Countries Formally Declare War Anymore? (Short Animated Documentary)

Read More...

WOTME: Faithless

Read More...

Our Funeral Home is Overwhelmed With Bodies

Read More...

A brief history of divorce - Rod Phillips

Read More...

Bots, Misinformation, and How COVID-19 Should Prepare Us for Climate Change

Read More...

CO-VIDs: the 90's neoliberal fantasia as experienced by daria morgendorffer, millennial

Read More...

torsdag, januar 28, 2021

The Many Other United States

Read More...

Making Super Fast Electrons, Cathode Ray

Read More...

Swedish Moose Cavalry - Weird History

Read More...

A GUIDE TO ABSURDISM: The Philosophy For Living Fully

Read More...

onsdag, januar 27, 2021

Geoduck - Animal of the Week

Read More...

You're Probably Already A Socialist

Read More...

New Study: Twitter Predicted COVID-19 Outbreaks

Read More...

tirsdag, januar 26, 2021

Why bats don't get sick - Arinjay Banerjee

Read More...

J.K. Rowling | ContraPoints

Read More...

STOP saying The Simpsons can predict the future!

Read More...

søndag, januar 24, 2021

Metal Søndag 24. januar


Etter det mer melodiøse albumet Another Perfect Day i 1983 med tidligere Thin Lizzy gitarist Brian Robertson, som fansen hatet når det kom ut, så tror jeg at Lemmy følte et behov for å vise at Motörhead ikke hadde mistet grepet på den raske og knallharde rock 'n' roll inspirerte sounden de var kjent for. Orgasmatron fra 1986 er den perfekte comebacken til den klassiske sounden de hadde før Another Perfect Day, med en langt mer rå og skitten lydproduksjon enn den mer glattpolerte forgjengeren. For første gang i bandets historie, så var det to gitarister i stedet for bare en. Würzel og Phil Campbell. Sistnevnte skulle forbli bandets faste gitarist helt frem til Lemmy døde og Motörhead splittet opp. To gitarister forandrer ikke så mye sounden siden Motörhead har aldri handlet om gitarharmonier, men det gir litt ekstra trykk i riffene. Ettersom de kvittet seg med Brian Robertson, så er riffene tilbake til det super simple og høres ut nesten litt punk rockaktige til tider. På toppen av det hele, så er dette noe av den beste vokalprestasjonen vi har hørt fra Lemmy. Hans stemme er preget av årevis med tung drikking og røyking, fylt med aggresjon.

Er det et album som fanger opp essensen av hva Motörhead handler om, så er det Orgasmatron. Det er den rene rock 'n' roll sounden strippet ned til det mest grunnleggende og energiske. Man kan føle hvert riff og man kan høre at Lemmy mener hvert ord som kommer ut av hans munn. Det er følelsen av rock, av blues, av metal, av punk, av alt som utgjør et hardt, kort og selvdestruktivt liv som man nekter å gi opp fordi man enten ikke vet bedre eller fordi det er det eneste livet som føles ekte. Orgasmatron er det album som definerer Motörhead.

-------------------------------------------------------------------------------

Agartha er et amerikansk heavy metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, januar 23, 2021

The Evil Business of Nestlé

Read More...

Veganism is incomplete without anti-capitalism, actually.

Read More...

Why 1,200 Calories IS Enough for Some People

Read More...

fredag, januar 22, 2021

Pocket Computers from the 1980s

Read More...

LGBT+ Fantasy: Lord of the Rings and The Old Guard

Read More...

I Agree with a Republican: Trust the Experts

Read More...

torsdag, januar 21, 2021

White Supremacists Are Trying to Start a Civil War - Steve Hofstetter

Read More...

The rise of the Ottoman Empire - Mostafa Minawi

Read More...

onsdag, januar 20, 2021

Democrats Are Not "The Radical Left" | Renegade Cut

Read More...

Who decides how long a second is? - John Kitching

Read More...

tirsdag, januar 19, 2021

Why Wasn't the British Empire Ruled by A British Emperor? (Short Animated Documentary)

Read More...

søndag, januar 17, 2021

Metal Søndag 17. januar


Det er alltid interessant å se hvordan band utvikler seg gjennom albumene de gir ut. Mens mange gir ut mer av det samme med liten eller ingen variasjon, så har Nihilistinen Barbaarisuus tatt et stort sprang i stil på deres andre album, The Child Must Die fra 2015. Debuten var veldig lo-fi, med et stort fokus på atmosfære med nesten et norsk preg i stemningen og all lyrikk på finsk. På oppfølgeren, The Child Must Die, så er kvaliteten på lydproduksjonen skrudd opp noen hakk, men ikke på noe måte som gjør musikken mindre rå og iskald. I stedet har vi en mer tung og intens lyd siden de har skrudd opp tempoet på låtene med sinte, raske riff og tromming. Med den iskalde synthen i bakgrunnen, så gir denne mer energiske utgaven av bandet et majestetisk og nesten symfonisk løft som gir litt av den samme følelsen av gammel Emperor. Og med all lyrikken på engelsk, så føles dette nesten som et helt annet band enn de som gav ut Synkkä tuuli to år tidligere.

Debuten var veldig old school i den grad det hørtes ut som noe som kunne ha kommet fra Norge på første halvdel av 90-tallet. The Child Must Die har litt av den samme følelsen, men er betydelig mer fresh og intens. Selv om det er en veldig norsk følelse bak det hele, så føles det ikke som enda en karbonkopi hva som kom ut før. De har heller ikke glemt deres mer ambient og atmosfæriske black metalrøtter, det er fremdeles hint av det når de lar synthen bygge opp stemningen på enkelte låter. The Child Must Die er absolutt et veldig bra stykke med black metal av den gode gamle sorten. Den intense energien og den onde stemningen, samt jævlig gode låtskrivingen og dynamikken i musikken gjør at jeg er villig til å sette dette albumet i samme liga som en hel rekke klassikere. CDen er forlengst utsolgt, men jeg fikk tak i min kopi før det var for sent. Man kan fortsatt høre albumet gratis på deres Bandcamp. Elsker du skikkelig black metal, så har du all grunn til å høre på dem nå.

----------------------------------------------------------------------------------

Grafnár er et islandsk grindcoreband som har gitt ut to demoer/EP-er, dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, januar 16, 2021

FINE, I'll React to Famous Film Corpses

Read More...

fredag, januar 15, 2021

How Did The Regions Of Spain Get Their Names?

Read More...

Ramy: I like that show a lot

Read More...

I was Wrong about False Memories

Read More...

Why didn't Russia Also Scramble Africa? (Short Animated Documentary)

Read More...

torsdag, januar 14, 2021

The Case for LESS Sensitive COVID Tests

Read More...

Did a White Supremacist Taze Himself to Death Last Week?

Read More...

onsdag, januar 13, 2021

Detergent packs are kinda wishy-washy (Dishwashers Explained)

Read More...

tirsdag, januar 12, 2021

Why so many American and Japanese Anime Fans are in the Alt-Right

Read More...

Meaning of Your Life

Read More...

'Our souls are dead': how I survived a Chinese 're-education' camp for Uighurs

After 10 years living in France, I returned to China to sign some papers and I was locked up. For the next two years, I was systematically dehumanised, humiliated and brainwashed.

Read More...

Is It Wrong to Think Your Political Opponents are Stupid and Evil?

Read More...

mandag, januar 11, 2021

These squids can fly... no, really - Robert Siddall

Read More...

søndag, januar 10, 2021

Metal Søndag 10. januar


Etter det jævlig kule debutalbumet Heading for the Top i 2006, så kom svenske Bullet ut med oppfølgeren, Bite the Bullet, i 2008. Mens debuten hadde en veldig simpel og lite variert bruk av låtstrukturer, noe som fungerte veldig bra i mine ører siden det gav albumet en konsistent følelse og energi, så har Bite the Bullet en mer variert sound gjennom alle låtene. Bite the Bullet er ikke like rå og litt mer glattpolert enn Heading for the Top. Men ingenting av dette er noe negativt og det er forsatt den rene og ekte heavy metal med den hard rock driven bak det hele. Bullet høres fortsatt ut som den perfekte miksen av AC/DC, tidlig Accept og Judas Priest fra starten av 80-tallet. Hadde det ikke vært for den mer moderne lydproduksjonen, så kunne du ha overbevist meg at Bite the Bullet kom ut i 1981. For dette er den rene sounden fra den tiden. Veldig enkel og rett frem heavy metal med enkle rett frem hard rock riff som er spilt på den måten at det blir til skikkelig heavy metal. Akkurat som Accept og Judas Priest gjorde den gang. Og når man legger til den høy pitch skrikende vokalen til Dag Hell Hofer, som høres ut som en mer skrikende versjon av Brian Johnson sin stemme, så har du nok energi i musikken til å sprenge hele verden opp i lufta.

Bite the Bullet er bare et av de albumene som har den rette energien og stemningen. Det er den solide hard rocken til AC/DC overført til en heavy metal form. Det er også den åpenlyse likheten med Accept og Judas Priest som jeg allerede har nevnt. Men til syvende og sist, så høres Bullet ut som Bullet. De har tatt idéene til de nevnte bandene og holder det tradisjonelt, men det er ingen tvil om at det er Bullet man hører på når man setter på Bite the Bullet. Debuten og Bite the Bullet er i min mening noe av det beste av retro-heavy metal fra midten av 2000-tallet. Bite the Bullet er absolutt et album du må skaffe deg om du elsker heavy metal som rocker hardt.

------------------------------------------------------------------------------------

Åskog er et svensk black metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, januar 09, 2021

The Philosopher Who Took His Own Life

Read More...

Faith is Fooling Yourself

Read More...

Illusions of Time

Read More...

The Greek Tragedy of the "Poggers Face" Guy | Fallen Titans

Read More...

The Boogaloo Boys: A meme that kills people.

Read More...

Don't Worry About COVID-19 Vaccine Frauds

Read More...

fredag, januar 08, 2021

We're the Last Humans Left

Read More...

Remember This When They Tell You About The “Good Conservatives”

Read More...

torsdag, januar 07, 2021

A day in the life of an ancient Babylonian business mogul - Soraya Field Fiorio

Read More...

onsdag, januar 06, 2021

no one's disciple

Read More...

The life cycle of a cup of coffee - A.J. Jacobs

Read More...

tirsdag, januar 05, 2021

Matt Dillahunty Vs Sal Cordova | Pascal's Wager Debate

Read More...

The Secret Truth Behind PETA - Steve Hofstetter

Read More...

You don't understand Deconstruction (& explanation)

Read More...

Why so many Neo-Nazis are Pagans

Read More...

mandag, januar 04, 2021

How Does Nature Create Itself?

Read More...

søndag, januar 03, 2021

Metal Søndag 3. januar

Selvfinansiert, 2016

Etter at old school thrash kom tilbake i full sving på 2000-tallet, så var det tonnevis av nye band som prøvde å gjenskape den klassiske sounden til både den amerikansk og tyske scenen. Vi har sett utallige nyere amerikanske thrashband gjenskape den tyske sounden, så logisk sett må det jo være nyere tyske thrashband som spiller den gamle amerikanske sounden. Et slikt band er Fabulous Desaster fra Bonn i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. De var dannet i 2010 og gav ut en rekke demoer før de gav ut Hang 'Em High i 2016. Og hva trenger jeg egentlig si her? Bandet heter Fabulous Desaster. Du trenger bare en overfladisk forståelse av thrash for å vite at band navnet er tittelen på et gammel Exodus album. Fabulous Desaster høres ikke bare ut som amerikansk thrash, ikke bare som et gammelt band fra Bay Area, ikke bare som gammel Exodus, men nettopp som albumet Fabulous Desaster fra 1989. Vokalisten til Fabulous Desaster høres til og med ut som Steve "Zetro" Souza. Selvsagt er det forskjeller mellom det game Exodus albumet og Hang 'Em High. Fabulous Desaster, albumet, var et mer rølpete album med to coverlåter som sto litt ut fra resten av låtene, mens Hang 'Em High er rett frem lynrask thrash fra start til stopp. Det er det ene tøffe riffet etter det andre og energien dør aldri ut på noe tidspunkt. Det er trang til å headbange hele veien.

En vanlig kritikk av retro-thrash er at de ikke gjør noe originalt med sjangeren. En annen er at det aldri når opp til kvaliteten til de klassiske albumene de prøver å gjenskape. Den første kritikken treffer sitt mål når vi snakker om Fabulous Desaster som band, men den andre bommer. Jeg skal ikke gå så langt som å si at Hang 'Em High er like genialt som de gamle albumene til Exodus, men dette er utrolig solide saker i samme stilen. Kvaliteten er mer enn høy nok til at dette ikke bare er enda et retro-thrashalbum man bare hører på en gang og så glemmer. Dette er saker man kan høre på mange ganger og føle aggresjonen og energien bak musikken hver gang. Hang 'Em High er absolutt et album en hver fan av thrash som søker noe i samme gate som gammel Exodus burde sjekke ut. De har en Bandcamp hvor man kan stream albumet gratis og kjøpe det på både CD og vinyl.

---------------------------------------------------------------------------------------

Perennial Quest er et amerikansk power metalband som har gitt ut to demoer/EPer. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, januar 02, 2021

THE PSYCHEDELIC PHILOSOPHER: A Guide To Aldous Huxley

Read More...

fredag, januar 01, 2021

The Blackwater Pardons, PMCs, And US Imperialism

Read More...

My Psychic Predictions for 2021!

Read More...

Why didn't the Virginias Get Back Together? (Short Animated Documentary)

Read More...