I Have Never Seen a Democratic Candidate Crush a Debate This Hard Before
|
| 0
kommentarer
fredag, oktober 30, 2020
torsdag, oktober 29, 2020
tirsdag, oktober 27, 2020
søndag, oktober 25, 2020
Metal Søndag 25. oktober
Metal Blade Records, 2007
Som en stor fan av King Diamond, så er det bestandig en stor glede å høre på alle albumene i oktober som en forberedelse til Halloween. Det er selvsagt de klassiske 80-tallsalbumene som virkelig gjelder, men etter å ha gått gjennom alle så mange ganger på rad gjennom årene, så har jeg fått smak for de nyere albumene. Give Me Your Soul... Please fra 2007 er et av de albumene som fikk veldig blandet kritikk da det kom ut, men som jeg digget fra første stund jeg hørte det da det kom ut. Det er selvsagt nok et konseptalbum om overnaturlig skrekk. Det handler om en mann som bor i et gammelt hus på Never Ending Hill sammen med sin svarte katt, Magic. Han blir hjemsøkt av spøkelset til ei lita jente som ble drept av sin egen far. Hun og lillebroren ble drept, men de på den andre siden tror med en feiltagelse at broren begikk selvmord og dømmer han til å brenne i Helvete. Den eneste måten å redde broren på er å finne en annen avdød sjel som kan ta hans plass i Helvete. Hun forsøker å skremme mannen i huset til døde for å ta sjelen hans. Historien er omtrent det man forventer fra et King Diamond album, men det var musikken som gjorde at enkelte fans ikke var helt ombord med Give Me Your Soul... Please da det kom ut.
Det instrumentale er i mine ører fantastisk. Veldig melodiøst med noen fantastiske riff og gitarharmonier, og ikke minst, gitarsoloer. Noen vil kanskje si at det er litt for melodiøse saker, det er for velspilt og catchy til at det er noe problem for meg. Men det jeg tror de fleste reagerte på selveste vokalen. King Diamond er kjent for sine unike og teatralske bruk av falsettvokal. Det er den tingen han er kanskje mest kjent for, men på Give Me Your Soul... Please, så holder han veldig tilbake på falsetten. Den dukker stadig opp, men ikke på samme nivå som på tidligere album. Og på tidligere album, så har King Diamond tatt rollen som sanger for alle karakterene i albumenes historie, mens her spilles den lille jenta av hans kone Livia Zita. Men ingenting av dette er noe problem for meg. King Diamond har en unik stemme og kan så mye mer enn bare falsett. Over årene har dette albumet vokst veldig mye på meg og blitt til et av favorittalbumene som jeg liker like mye som de gamle. Det høres ut som skikkelig King Diamond i mine ører, og er du en fan, så har du null grunner til å hoppe over denne.
------------------------------------------------------------------------------------
Cobra Spell er et nederlandsk heavy metalband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, oktober 24, 2020
fredag, oktober 23, 2020
torsdag, oktober 22, 2020
James Randi has died.
We are very sad to say that James Randi passed away yesterday, due to age-related causes.
He had an Amazing life. We will miss him.
Please respect Deyvi Peña’s privacy during this difficult time.
|
| 0
kommentarer
onsdag, oktober 21, 2020
Biodiversity Matters
I consider myself a skeptical environmentalist, which is why I was really annoyed by the book by the same name by Bjørn Lomborg. The problem with Lomborg’s book was not the notion of reviewing the science behind the big environmental issues, but rather that he did such a poor job his treatment amounted to denialism, not skepticism. It as so bad, in fact, that Scientific American was motivated to dedicate an entire issue to systematically debunking his claims. This, of course, is part of a larger trend of tainting the word “skeptic” by using it to refer to science deniers and contrarions (and yes, there is a difference and denialism is a thing).
|
| 0
kommentarer
tirsdag, oktober 20, 2020
mandag, oktober 19, 2020
søndag, oktober 18, 2020
Metal Søndag 18. oktober
Napalm Records, 2006
Funeral doom er kanskje en av de vanskeligste metalsjangrene å sette seg inn i for nybegynnere. Det er relativt lett å sette seg inn i tradisjonell doom og death doom så snart man aksepterer at metal kan spilles sakte og dystert. Seige riff og en trist stemning har vært en del av metal fra starten av, men funeral doom har alltid handlet om å ta death doom til et enda mer ekstremt nivå med å senke tempoet ned så sakte at musikken nesten stopper opp, og skru opp depresjonen til den er uutholdelig. Da er det greit å ha et band eller album som er litt lettere å sette seg inn i enn hva som er typisk for sjangeren. Tyske Ahab er et slikt band og deres 2006 debutalbum The Call of the Wretched Sea er en perfekt introduksjon til sjangeren. Ikke fordi det er noen lettvekt eller stueren utgave av funeral doom, men fordi det er et album av høy kvalitet og som gir et sterkt inntrykk. Bandet er oppkalt etter kapteinen Ahab fra romanen Moby Dick, som følger perspektivet til Ishmael, som er sjømann på skuta Pequod. Pequod er et hvalfangerskip kommandert under kaptein Ahab, som er besatt av å jakte på den hvite spermhvalen Moby Dick for hevn. Det er en roman med mange lag med symbolikk som er blitt diskutert av litterære eksperter siden boken kom ut 1851. Og i likhet med romanen, så har dette albumet flere lag i lydlandskapet.
The Call of the Wretched Sea har det man forventer fra funeral doomsjangeren. Drepende sakte riff som er blytunge, dyp growling til vokal og en stemning som undertrykker. Men mens de fleste andre band i sjangeren har et større fokus på depresjon, så griper Ahab deg i strupen og drar deg ned i det iskalde og dypeste hav, og lar mørke sette inn mens lungene dine fylles med saltvann. The Call of the Wretched Sea får deg til å føle hatet og sinnet til kaptein Ahab mens han drar sitt mannskap med seg i sin maniske og egoistiske jakt på den hvite hvalen, som er dømt til å ende i tragedie. Og på toppen av at Ahab klarer å fange opp denne følelsen, så klarer de til tross av det sakte tempoet å ha skikkelige dynamisk og genial tromming. Funeral doom er enten utrolig fengende eller drepende kjedelig avhengig av humør, og The Call of the Wretched Sea er ingen unntak. Enten setter du deg inn i musikken eller så er det tortur å høre på. Men føler du deg tålmodig og ute etter en hel time med musikk som virkelig er episk, atmosfærisk og skikkelig tung, så er The Call of the Wretched Sea en klassiker du må høre på.
-----------------------------------------------------------------------------
Eye of Doom er et canadisk doomband som har gitt ut tre demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, oktober 17, 2020
fredag, oktober 16, 2020
torsdag, oktober 15, 2020
onsdag, oktober 14, 2020
tirsdag, oktober 13, 2020
mandag, oktober 12, 2020
søndag, oktober 11, 2020
Metal Søndag 11. oktober
Overkill er et av de beste og mest kjente thrashbandene fra New York scenen og en viktig del av utviklingen av thrashsjangeren helt siden de ble dannet i 1980. De er ikke bare viktige fordi de var tidlig ute, men fordi deres debutalbum Feel the Fire fra 1985 er et av de beste albumene før eksplosjonen av nye thrashband og album i 1986. Feel the Fire var utvilsomt et av de albumene som inspirerte horder av thrashere til å danne deres egne band. Det er et av de tidlige thrashalbumene som skriker thrash metal fra start til slutt. Noen vil si 1985 er litt sent til å kalle noe tidlig thrash, men alt før 1986 er tidlig thrash i mine øyne. Og selv om Feel the Fire kom ut i 1985, så høres det ut som et tidlig thrashalbum fra 1983, noe som ikke er så rart med tanke på at det var rundt den tiden flesteparten av låtene var komponert. Selv om dette er ganske rett frem thrash, så er det veldig tydelig at de musikalske røttene ligger i god gammeldags heavy metal og speed metal, med tydelige hint av Iron Maiden. Det er til og med deler av musikken her som høres ut som tidlig power metal. Noe som passer fint med den fantastiske stemmen til Bobby "Blitz" Ellsworth. Hans melodiøse stemme, som er i stand til å være hes på alle de rette stedene i låtene, høres like mye hjemme ut i et gammelt U.S. power metalband som i et 80-tallsthrash band.
Feel the Fire er alt det man måtte ønske seg fra helamerikansk thrash metal. Det er raskt, melodiøst og ikke minst aggressivt. De var med på å skape og definere formelen utallige thrashband har kopiert siden den gang. Jeg hadde allerede hørt på en god del thrash i flere år før jeg endelig hørte på Feel the Fire, så jeg hadde ingen forventninger om noen overraskelser. Og det var ingen overraskelser i form av musikalske elementer jeg ikke hadde hørt før, men jeg ble mektig overrasket hvor perfekt Feel the Fire var. Det var ren metalmagi fra start til slutt. Dette er i mine ører et av sjangerens beste debutalbum og en av, ikke bare thrash, men metals største klassikere. Feel the Fire er på mange måter det perfekte albumet. Uten tvil en klassiker enhver thrasher burde være godt kjent med.
--------------------------------------------------------------------------
Kill the Idealist er et amerikansk melodiøs death metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Selv om han ikke akkurat var noen metalmusiker, så er det ingen tvil om at Eddie Van Halen hadde en enorm innflytelse som gitarist på hard rock og heavy metal. Han har lenge blitt sett på som en av rockens mest dyktige gitarister. Jeg tror de fleste av oss har fått med oss at han døde av strupekreft den 6. oktober. Et stor tap for musikk i alle sjangre.
NRK kom ut den 30. september med en dokumentarserie på fire deler med tittelen Helvete. Det er sikkert de som føler at de har sett nok av slike dokumentarer, men denne er uten tvil en av de beste jeg har sett om dette emnet. Altfor mange andre dokumenterer jeg har sett har glorifisert de negative sidene av scenen, mens her tar de et mer objektivt syn på dem. Fokuset gjennom serien er på Mayhem, som uten tvil er et av de viktigste bandene i norsk musikk historikk. Det var faktisk en del informasjon her jeg ikke viste fra før til tross at jeg har sett flere dokumentarer og lest flere bøker om dem. Dokumentarserien kan streames her.
Nå over til metal musikkvideoer.
Fanvideo.
|
| 0
kommentarer
lørdag, oktober 10, 2020
fredag, oktober 09, 2020
Little Shop of Horrors: Critiquing Capitalism with Carnivorous Camp | Wholesome Halloween
|
| 0
kommentarer
torsdag, oktober 08, 2020
onsdag, oktober 07, 2020
tirsdag, oktober 06, 2020
søndag, oktober 04, 2020
Metal Søndag 4. oktober
Selvfinansiert, 2015
Selv om jeg pleier å foretrekke death metal som er råtten og skitten, som høres ut som det kommer krypende ut av graven, så er det ingen tvil om at det er godt med en dose med skikkelig lynrask og skikkelig teknisk death metal en gang i blant. Italienske Necrosy er her for å gi oss nettopp det med deres 2015 debutalbum Perdition. Etter en atmosfærisk intro, så starter angrepet på øregangene med albumets første skikkelige låt, Drown into Perdition (at 320 bpm). Som man kan se, så skryter de av å spille 320 beats per minutes i selveste tittelen. Og er det en ting som går igjen i alle låtene, så er det rask tromming. Det er nesten et nonstop angrep av blast beats og maskingeværtrommer, som uten tvil er hovedattraksjonen. Men resten av instrumentene er minst like imponerende. Det er noen skikkelig raske og brutal riff, som er ganske varierte, og de er ikke redd for å ta i bruk litt melodi her og der.
Perdition er et perfekt album når man er i humør for noe som bare kjører på med teknisk brutalitet. Det er låter som har deler som er mer rolige og atmosfæriske, med sjettesporet, Eternal Realms, som har et veldig atmosfærisk fokus. Ellers, går det i flere hundre kilometer i sekundet. Dette er ikke et album for alle death metalfans. Hvis du synes denne type death metal pleier å ha en for syntetisk lydproduksjon og liker mer rett frem riffstrukturer, så er ikke dette noe for deg. Men digger du den tekniske siden av sjangeren og nonstop action, så er det en selvfølge at Perdition er noe du absolutt burde sjekke ut. Både salg av CD og gratis streaming er tilgjengelig på deres Bandcamp. Liker du hva du hører, så burde du kjøpe CDen. Necrosy fortjener din støtte.
---------------------------------------------------------------------------
Witches' Dance er et amerikansk doomband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, oktober 03, 2020
First Indian Visitor Describes England and European Life // 1785 'Wonders of Vilayet' Primary Source
|
| 0
kommentarer
torsdag, oktober 01, 2020
Abonner på:
Innlegg (Atom)
