Grimbeard - Deus Ex (PC) - Review
|
| 0
kommentarer
lørdag, september 30, 2023
fredag, september 29, 2023
torsdag, september 28, 2023
onsdag, september 27, 2023
tirsdag, september 26, 2023
mandag, september 25, 2023
søndag, september 24, 2023
Metal Søndag 24. september
Selvfinansiert, 2018
Jeg usikker på hvor og når jeg kom over det tyske bandet Hexenbrett. Jeg kan ikke huske om det var en anmeldelse eller om jeg fant dem når jeg sjekket hvilke nye band som hadde blitt lagt til metal-archives.com, men jeg vet at jeg ble ganske begeistret da jeg hørte på den 18 minutter lange EP-en Erste Beschwörung. For er det en ting jeg alltid leter etter, så er det band som kombinerer tradisjonell heavy metal med black metal, og Hexenbrett gav meg akkurat det i bøtter og spann på Erste Beschwörung. EP-en kom kanskje ut i 2018, men dette høres ut som noe som kunne ha kommet ut tidlig på 80-tallet. Riffene er catchy og har alle de rette kvalitetene til god gammeldags heavy metal, men med en råskap og mørke som utvilsomt drar inspirasjon fra black metal, spesielt fra de mer heavy metalinspirerte låtene til nyere Darkthrone. Vokalen er som forventet ganske hes, men ikke langt nært så skrikende og ekstrem som hva er typisk for black metal, og heller nærmere noe som ikke var utenkelig fra tiåret de drar inspirasjon i fra.
Det er lite fokus på å være så fryktelig ekstrem eller spille lynraskt. Det ville jo sabotere for hele konseptet med å ha det musikalske grunnlaget i heavy metal. Ikke at det er mangel på steder i noen av låtene hvor musikken hvor de skrur opp tempoet og musikken bare skriker skikkelig black metal, det er bare at de fokuserer mer på mer midttempo riff i en old school heavy metal stil. Erste Beschwörung er kanskje bare en kort EP, men verdt pengene da jeg skaffet meg den på vinyl da Hexenbrett var et helt nytt band. Erste Beschwörung har siden den gang blitt reutgitt på CD og er tilgjengelig på deres Bandcamp.
------------------------------------------------------------------------------------
S.O.I.F. er et canadisk crossover thrashband som har gitt ut to demoer. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, september 23, 2023
torsdag, september 21, 2023
onsdag, september 20, 2023
tirsdag, september 19, 2023
søndag, september 17, 2023
Metal Søndag 17. september
Selvfinansiert, 2017
Dannet som Caym i 2007, så skulle det ta nesten ti år før dette canadiske groove metalbandet byttet navn til Decatur. Hvorfor de byttet navn etter nesten ti år og to album vet jeg ikke og jeg er for lat til finne det ut. Men det jeg vet er at albumet Badder than Brooklyn som de gav ut etter navneskiftet er et solid stykke både thrash og groove metal. Dette er et album som hadde virkelig slått igjennom om det kom ut på 90- eller 2000-tallet. Det er har alt det et skikkelig groove metalalbum skal ha. Tøffe groovy riff og en dyp og hes maskulin vokal. På toppen av det, så har vi nok av låter hvor de lar thrashelementet av musikken ta over og skrur opp tempoet. Decatur gjør ikke akkurat noe nytt på Badder than Brooklyn, men de treffer spikeren på hodet når det kommer til denne sjangeren.
Badder than Brooklyn er et av de albumene som ikke trenger noen lang anmeldelse. Det er tøff i trynet groove metal slik den var da denne sounden dominerte på 90- og 2000-tallet. Det er tøffe riff, tøff tromming, tøff vokal, tøft alt sammen fra start til slutt. CD-en er fremdeles til salgs på deres Bandcamp og selvsagt kan man streame hele albumet der gratis. Er du ute etter en dose med groove metal og mer moderne thrash, så har du all grunn til å sjekke ut Badder than Brooklyn.
---------------------------------------------------------------------------------------
Bonghill er et thailandsk stoner doomband som har gitt ut tre demoer. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, september 15, 2023
torsdag, september 14, 2023
onsdag, september 13, 2023
tirsdag, september 12, 2023
mandag, september 11, 2023
søndag, september 10, 2023
Metal Søndag 10. september
Intellectual Convulsion, 1990
Dannet i 1988 under navnet Snuffleupagus on Acid, så er Eyehategod et av tidenes første sludge metalband og i manges øyne selveste definisjonen på sjangeren. Med dype røtter i både hardcore punk og seig doom metal, så la Eyehategod mye av sjangerens grunnlag på In the Name of Suffering. Ja, man kan peke til låter og album av legender som Black Flag og Melvins som de første til å kombinere aggressive punk med de sakte og tunge riffene til Black Sabbath og Saint Vitus allerede på 80-tallet, men hva vi mener når vi sier sludge ble virkelig sementert på dette albumet. Skikkelige seige, blytunge og dystre riff som ikke bare tar inspirasjon fra Black Sabbath, men har også en ettersmak av Celtic Frost på deres mørkeste og mest brutale. Mens sludgesjangerens nære slektning stoner metal handlet om fuzzy gitartoner og hasjrøyking, så demonstrer Eyehategod på In the Name of Suffering at sludge handler om stygg og hardtslående gitarer og heroinoverdoser. In the Name of Suffering er ikke noe hyggelig album med sin sinte og hese ropende vokal og rene følelse av angst og håpløshet. Måten låtene veksler mellom sakte og krypende tempo, for og så ha disse raske utbruddene av ren sinne og hat er alt det skikkelig sludge metal handler om.
Det er nesten utrolig at et så hardt og brutalt album som In the Name of Suffering kunne komme ut i 1990. Ekstrem metal hadde knapt begynt å dytte grensene i hvor brutal og hard metal kunne være, og her er et band som overgår det meste av det som foregikk i metal med absolutt tyngde og brutalitet. Hver låt er fylt med groovy riff som knuser hodeskallen til lytteren og bruker den høyfrekvente støyen fra feedbacken i gitarforsterkerne som en del av lydbildet. In the Name of Suffering er et ubehagelig album fra start til slutt. Sludge metal i en tid sjangeren knapt eksisterte enda og ikke en gang hadde et etablert navn. Man trenger ikke å høre på dette albumet mange ganger for å forstå hvorfor Eyehategod er et av de mest ikoniske bandene i doom metal når man beveger se bort fra de mer trygge formene som tradisjonell doom, stoner og death doom.
---------------------------------------------------------------------------------
Black Pullet er et brasiliansk black doom band som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
To musikere fra to legendariske amerikanske metalband døde denne uken. Tom Davies, bassist og vokalist i stonerbandet Nebula døde den 6., og Matt Vinci, bassist fra det ikoniske USPM bandet Liege Lord døde den 9.. Begge fra band som var med på å forme deres sjangre.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, september 08, 2023
torsdag, september 07, 2023
NIGHTMARE Libertarian Debate Turns Into Screaming Match | Russia + Ukraine Conflict
|
| 0
kommentarer
onsdag, september 06, 2023
tirsdag, september 05, 2023
mandag, september 04, 2023
søndag, september 03, 2023
Metal Søndag 3. september
EMI Classics, 1989
Uansett hva man måtte synes om Helloween sine mange musikalske perioder, så kan ingen ta fra dem at Walls of Jericho er en av metalsjangerens mest solide debutalbum og et av de mest ikoniske speed metalalbumene noensinne. Og del en og to av Keeper of the Seven Keys albumene definerte power metal som en sjanger en gang for alle. Så det er godt å vite at det er et livealbum som fanger opp det som foregikk i bandets tidlige og ikke minst klassiske periode. Live in the U.K., også utgitt under tittelen I Want Out Live, består av opptak fra diverse konserter i Storbritannia da turnerte der for å promotere Keeper of the Seven Keys albumene. Dette er ikke et spesielt langt livealbum fult av låter. Bare syv spor fordelt mellom 47 minutter, bare en eneste låt fra Walls of Jericho siden turneen handlet om Keeper of the Seven Keys albumene og stemmen til Michael Kiske, vokalisten som var med på å gjøre de albumene så ikoniske. Og måten han samhandler med publikum og holder stemningen og energien på topp nivå, så er det tydelig at han er en fantastisk frontmann og ikke bare noen som er flink til å synge. Ikke at det er bare hans stemme som gjør dette så bra. Det instrumentale er tight og energisk som bare faen og man bare vet at det må ha vært fantastisk å være på en av disse konsertene.
Dette er et livealbum først og fremst for de som allerede er store fans av gammel Helloween. Ikke at det er noe i veien å høre på Live in the U.K. om man er nysgjerrig på hvordan de høres ut, eller rettere sagt, hørtes ut da de fremdeles var et ganske ungt band på vei til legendarisk status. Dette hadde vært et langt mer kjent og ikonisk livealbum om det var lengre og hadde flere av de gamle låtene fra før Michael Kiske tok over som vokalist. Men til tross av hva Live in the U.K. mangler, så er dette en obligatorisk utgivelse for en hver dedikert Helloween fan.
-------------------------------------------------------------------------------
Black Spells er et amerikansk black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Sakevi, frontmann og vokalist for det legendariske japanske bandet G.I.S.M. døde den 24. august. G.I.S.M. var og forblir et av de mest beryktete bandene i japansk punk og metal, og mye av det er takket være Sakevi sin voldelige oppførsel både på og av scenen. Fra å angripe første rad med en hjemmelaget flammekaster, kaster fyrverkeri fra scene, slå folk ned med balltre og avfyre en skarpladet revolver i konsertlokalet etter å ha truet folk med den, så gjorde han det å se G.I.S.M. live til en risikosport. Han angrep også folk av scenen som da han knivstakk en fan fordi han hadde en bootleg t-skjorte. Han var en av de siste fra den generasjonen hvor ekstrem musikk virkelig var ekstrem.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, september 01, 2023
Abonner på:
Innlegg (Atom)
