Why Do Some Animals Eat Poop?
|
| 0
kommentarer
fredag, august 31, 2018
torsdag, august 30, 2018
onsdag, august 29, 2018
tirsdag, august 28, 2018
søndag, august 26, 2018
Metal Søndag 26. august
Def American Recordings, 1990
Etter den fantastiske selvtitulerte debuten i 1988, et mesterstykke som kombinerte gammeldags blues og rock ’n’ roll med heavy metal, så kom Danzig ut med del to i 1990. Danzig II - Lucifuge er alt det debuten var, bare bedre. Mer intens. Mer metal. Mer rå energi og tøffe riff. Og selvsagt er vokalen til Glenn Danzig på plass. Hans dype og intense stemme høres fortsatt ut som en satanistisk Elvis Presley. Stemmen hans er så perfekt til musikken som det går an. Den er fylt med dype følelser om død, liv og det mørke i livet. Enten man velger å tolke den okkulte og skrekkbaserte lyrikken bokstavelig eller som metaforer for mørke sinnstilstander, så treffer ordene hardt når Glen Danzig synger dem. Det instrumentale er som nevnt et lite hakk mer metal enn debuten. De holder det fortsatt veldig enkelt med simple riff og en rett frem låtstruktur, men det er ingen tvil om at gitarpillet til er John Christ fantastisk. Det er bare en gitar, bass og trommer, og null forsøk på å være fancy. Og til tross hvor rettfrem alt er, så er det unikt og det er ingenting som høres ut som dette bandet.
Akkurat som debuten, så er dette bandet i sin egen liga hvor man egentlig ikke kan plassere dem i en sjanger. Danzig II - Lucifuge er i sin egen magiske verden mellom metal, rock og blues. En bekmørk verden som er både skremmende og dyster, men også en verden man ønsker å være i. Uansett sjanger, så er dette et av de aller beste albumene som kom ut på starten av 90-tallet. Det er den perfekte musikken for nattemørket hvor du kjenner sommervarmen sakte dør ut og høstens kulde begynne komme krypende.
------------------------------------------------------
Bomber er et svensk heavy metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Oathbreaker - Glimpse of the Unseen
Nails - You Will Never Be One of Us
Young and in the Way - Final Dose
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 25, 2018
torsdag, august 23, 2018
onsdag, august 22, 2018
tirsdag, august 21, 2018
mandag, august 20, 2018
søndag, august 19, 2018
Metal Søndag 19. august
Selvfinansiert, 2016
Sludge metal er en sjanger som ofte er enten veldig aggressiv eller veldig atmosfærisk. Med å ta en rask titt på plate coveret til Ego death, så er det åpenlyst at dette albumet tilhører den sistnevnte kategorien. Dette er absolutt et tilfelle av at albumet høres akkurat ut som platecoveret ser ut. Ego Death er sludge som er psykedelisk, progressiv og skikkelig seig. De sakte og blytunge gitarriffene drar lytteren inn i kosmisk lydlandskap med skikkelig tykk atmosfære. Men ikke tro for et sekund at dette er tam musikk bare fordi dette faller under den mer atmosfæriske siden av sludge. Til tross av det sakte tempoet, så er det intensitet i de tunge riffene. Sammen med trommen og den skrikende hardcorevokalen, så bygges musikken opp til noe veldig intens. Så selv om lydlandskapet er psykedelisk, og til tider rolig og meditativ, så kan det bli ganske aggressivt.
Band som Faces of the Bog er et godt eksempel på hvorfor sludgescenen i Chicago er såpass respektert i sjangeren. Ego Death er så langt deres første og eneste album, men jeg håper på at de gir ut langt flere hvis de kan holde på denne høye kvaliteten. Det er nok av sludge doom der ute som gjør en bra nok jobb med å være atmosfærisk og alt det der, men få klarer å oppnå like god låtskriving og framføring som Faces of the Bog. Digger du denne type musikk, så er dette et band du burde støtte med å kjøpe album deres. Du kan finne det og en gratis stream på deres Bandcamp. Det er 51 minutter med intens atmosfære og riff.
----------------------------------------------------------------
Tides of Kharon er et canadisk melodiøs death metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Den 14. august døde Randy Rampage i en alder av 58 år. Han var vokalist på debutalbumet til Annihilator, Alice in Hell. Alice in Hell er i mine ører en av de store amerikanske thrashklassikerne fra 1989 og et viktig album fra den tiden jeg oppdaget metal. Jeg er en stor fan av hans stemme og det er synd at han ikke var vokalisten på resten av bandets diskografi. Han gjenforentes med Annihilator i 1999 på albumet Criteria for a Black Widow, for så å slutte i Annihilator slik at han kunne forsette og synge for punkbandet D.O.A., et band han hadde vært medlem av siden 1978. Han var ikke det største navnet i metal utover at han var på et klassisk album, men det er uansett et stort tap.
På samme dag tok Jill Janus selvmord. Jeg kommer ikke til å savne henne på samme måten siden jeg ikke en gang har hørt på Huntress. Jeg bare husker at det bandet fikk dårlig kritikk på alle albumene deres og at plateselskapet prøvde å pushe dem som den neste store tingen i metalscenen. Uansett om de var mest kjent for den negative oppmerksomheten de fikk, så er hennes selvmord tragisk.
Nå over til metal musikkvideoer.
66crusher - The Game
颠覆M - Guardian
[Vinesauce] Joel - Rev Thinks The Beatles Are Death Metal
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 18, 2018
Abonner på:
Innlegg (Atom)
