The princess who rewrote history - Leonora Neville
|
| 0
kommentarer
onsdag, oktober 24, 2018
tirsdag, oktober 23, 2018
søndag, oktober 21, 2018
Metal Søndag 21. oktober
Primitive Recordings, 2002
Elsker du skitten og direkte stygg death grind som er blytung og ultrabrutal, så er det nesten en selvfølge at du elsker Mortician. Deres gitar og bass flyter sammen til en grotesk tone og den dype growlingen er forståelig. Det er litt for ekstremt for enkelte death metalfans og det er nok av de som ikke liker dem. Det er to ting som er med på gjøre Mortician unike, samt vanskelig for folk å sette seg inn i musikken deres, og det er bruken av lange samples fra skrekkfilmer som introer og deres bruk av trommemaskin. Er du typen som liker den brutal sounden, men som ikke kan sette deg inn i Mortician på grunn av de to nevnte tingene, så er dette samlealbumet svaret. I 2001, så spilte duoen Ron Kachnic og Will Rahmer inn på nytt en rekke gamle låter fra de klassiske albumene med en faktisk trommis, og på toppen av det hele, så er det null samples fra skrekkfilmer som varer lengre fra de faktiske låtene. Det er bare ren death grind uten noe tull. Trommisen de bruker er Roger J. Beaujard, som har vært involvert med Mortician før, som den som programmerer maskinen deres, samt spille gitar på albumene deres. Han er også deres trommis når de spiller live.
Det er litt rart å høre Mortician uten den syntetiske trommemaskin sounden, som bestandig har vært en stor del av deres sound, men det er også utrolig forfriskende å høre faktiske trommer. Det gir disse gamle låtene nytt liv og en fresh energisk stemning. Selv om lange klipp fra skrekkfilmer var også en viktig del av sounden, så er det også kult å høre dem bare kjøre på uten pause. En nonstop vegg av brutalitet i form av riff, growling og blast beats. Det er god gammeldags Mortician, men anderledes nok til at de som aldri klarte å sette seg i dem burde høre på dette og gi dem en ny sjanse.
------------------------------------------------------------
Empyrean er et amerikansk black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Entombed A.D. - Dead Dawn
Helheim - Baklengs mot intet
Hellchamber - Bring Me Down
|
| 0
kommentarer
fredag, oktober 19, 2018
onsdag, oktober 17, 2018
tirsdag, oktober 16, 2018
søndag, oktober 14, 2018
Metal Søndag 14. oktober
Metal Blade Records, 1984
Er det en regel som alltid er sant i metal, så er det jo mer dårlig tegnet det episke fantasy motivet på platecoveret er, jo bedre er musikken. Da burde det ikke komme som noen overraskelse at Battle Cry av Omen er en klassiker. Dette er albumet som definerte helamerikansk power metal i 1984. Battle Cry er alt det skikkelig blue-collar U.S. power metal skal være. Episk, tøft og full av riff. Og når jeg sier riff, så mener jeg skikkelig riff. Dette er uten tvil et av de reneste metalalbumene som noen gang er laget. Det er null hint av rock i noe av riffene eller trommingen, bare 100% ekte heavy metal og tidlig power metal. Dette er så ekte metal at det får Manowar til å høres ut som et puddelrockband i sammenligning. Tenk de galopperende rytmene til Iron Maiden møter den tidlige power metalsounden på Queensrÿche EP-en som ble gitt ut året før, bare mye råere og mer episk, og du har en vag idé om hvordan Battle Cry høres ut. En annen sammenligning er hvis Conan the Barbarian skulle ha en metal soundtrack, så hadde det vært dette albumet. Alt bare hører så riktig ut. Ikke bare trommer, bass og gitar, men også vokal. Den avdøde J.D. Kimball hadde en fantastisk stemme for denne type musikk. Han var ikke typen som gikk for falsett som mange forventer fra power metal, men hadde stemmen til en herdet kriger klar til kamp. Det er så klart en ren vokalstil sammenlignet med mer ekstreme stiler som begynte å dukke opp i 1984, men han har akkurat nok rusk i stemmebåndet til at det høres litt råere ut enn mye annen power metal.
Det er vanskelig for meg å finne ord for hvor perfekt Battle Cry er. Det er sikkert de som vil avvise dette albumet som utdatert og lyrikken som corny fantasy tull, men jeg tviler på at disse individene kan i det hele tatt kalle seg fans av metal. Med tanke på at det er utallige band som har prøvd å kopiere denne sounden i alle år siden albumet kom ut, så tror jeg at vi kan si at dette er et tidløst og klassisk sound innenfor metal. Det er ren og ekte metal som definerer både tradisjonell heavy metal og ren power metal perfekt. Dette er like mye et album man kan headbange til og føle energien strømme gjennom kroppen som det er et atmosfærisk album man kan bli fortapt i riffene og drømme om en magisk tid som aldri har eksistert. Det er få album som kan beskrives som perfekt, men Omen klarte å gi ut et slikt album i 1984.
----------------------------------------------------------
Deadwishes er et brasiliansk black metalband som har gitt ut tre demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Mary Poppins Sings Death Metal
Motörhead - When the Sky Comes Looking for You
Hell:on - Filth
|
| 0
kommentarer
lørdag, oktober 13, 2018
fredag, oktober 12, 2018
onsdag, oktober 10, 2018
Abonner på:
Innlegg (Atom)
