Metal Søndag 15. oktober

King Diamond - The Graveyard

Massacre Records, 1996

The Graveyard er det syvende King Diamond albumet og er sett på som det svakeste av dem alle. 90-tallet var en dårlig tid for mange av de større metalbandene fra 80-tallet, så det kommer nesten som en selvfølge at dette albumet som kom ut 1996 er et svakt et. The Garveyard er et konseptalbum i likhet med de fleste andre King Diamond album. Historien er annerledes enn de andre albumene i den grad at det overnaturlige tar baksete i historien. Det er fortsatt et overnaturlig element i historien i den grad at man kan fange sjelen til noen om man halshugger dem på en kirkegård. Jeg vet ikke hvor King Diamond har fått den ideen i fra, men det ender opp med å bli et viktig plotelement. Historien handler om en person som rømmer fra et psykiatrisk sykehus. Han er blitt sent dit i et forsøk på å tyste han etter at han fant ut at borgemesteren seksuelt misbruker sin egen datter. Han gjemmer seg på en kirkegård og ender opp med i kidnappe datteren til borgemesteren i et forsøk på å ta hevn på borgemesteren. Han begraver henne levende før borgemesteren kommer og borgemesteren må finne ut hvilken grav hun er i før hun kveles. Det er som sagt en litt annen historie enn på de andre albumene. Men jeg tror ikke det er historien som gjør dette til det mest upopulære (vi snakker om upopulær blant fans her siden albumet var en kommersiell suksess) King Diamond albumet, men musikken. Det er fortsatt klassisk King Diamond og jeg har personlig ikke noe imot albumet (jeg hadde ikke dedikert en utgave av Metal Søndag til det om jeg syntes det sugde). Det bare er ikke gjort like briljant som tidligere album. Det er ikke like catchy eller imponerende sammenlignet med andre utgivelser og King Diamond høres mer sliten ut.

Det er fortsatt gode riff og gitarsoloer. Det er fortsatt en skrekkstemning. For meg er det ikke så lett å påpeke hvorfor dette ikke er det beste han har gitt ut. For meg er dette mer et undervurdert album enn et dårlig et. Jeg har ingen problemer med å nyte dette, men jeg kan se for meg mer kresne og snobbete metalheads vil si at dette er dårlig. Hvis man liker King Diamond, så burde man gi dette albumet en sjanse. Det er mulig man blir skuffet, men det er også mulig at man ender opp som meg og liker det.

-----------------------------------------------------

Excuse er et finsk thrash band med 2 demoer/EP-er ute. Dere kan høre den første demoen på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Turned to Stone - The Memory I've Become

Sepultura - The Vatican

Night - Gunpowder Treason

Read More...

Summary only...

Time Travel DEBUNK

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 18. oktober

Mortician - Re-Animated Dead Flesh

Mortician Records, 2004

Nok en oktober som leder opp til Halloween, nok en utgave av Metal Søndag som er dedikert til et Mortician album. Dessverre er dette det siste albumet de har gitt ut og jeg vet ikke når eller om vi kan forvente et nytt et. De som har lest tidligere anmeldelser og ikke har klart å sette seg inn i musikken deres vil sikkert synes dette er en bra ting. De vil nok spørre om hvorvidt det er noe vits at de spiller inn flere album med tanke på at musikken er identisk på alle utgivelsene deres. Mitt svar er ja, selvsagt trenger vi flere Mortician album. Det kan aldri bli nok monoton, primitiv og blytung death/grind. Gitar og bass som flyter sammen in en tykk strøm av størknet avfall, avføring og råtne lik, trommer er laget av en trommemaskin, som skaper en syntetisk, sjelløs og følelseskald blast beats og vokalen er ekstremt dyp growling som er umulig å forstå. Og selvsagt er det en masse samples fra skrekkfilmer slik som på de forrige albumene. Ofte er de like lange som låtene de introduserer og tar opp nesten halve albumet. Det er ingen vil om at Re-Animated Dead Flesh er et Mortician album.

Liker du det du har hørt på andre Mortician album, så vil du like dette albumet. Det er like hjernedødt og brutalt som de forrige albumene. Det er den samme stygge sounden dedikert til død, vold og forråtnelse. Det er ingenting her som er annerledes enn hva man forventer fra dette bandet, og det er perfekt for meg.

---------------------------------------------------

Desperation er et belgisk heavy metal band som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Thor - Anger

Iron Dogs - Firebird

Hamferð - Vráin

Read More...

Summary only...

Making history fit the Bible (like squeezing a large guy into a small car)

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 11. oktober

Deicide - Serpents of the Light

Roadrunner Records, 1997

Etter tre album med ganske stereotypisk death metal, så innså Deicide at de måtte oppdatere lyden litt hvis de fortsatt skulle være relevant i death metalscenen. De kunne selvsagt hold seg på latsiden og gi et enda et typisk album, og fans ville ha kjøpt det uansett, men de valgte å la seg inspirere av black metal. Riffene og trommene er fortsatt den klassiske death metalsounden de var med på å pionere, men det ligger klare hint av black metal i mange av gitarharmoniene hvis man hører etter. Og det var egentlig alt de trengte å gjøre for å ta den gode gamle Floridasounden og gjøre den litt mer fresh. Ellers er det et typisk Deicide album. Lyrikken handler om ekstremt hat for alt som heter kristendom og Gud, og Glen Benton høres like sint og demonbesatt ut som vanlig. Eric og Brian Hoffman kjører på med lynraske gitarer og trommingen til Steve Asheim er jævlig bra. Dette er uten tvil et av de beste albumene de noen gang har gitt ut.

Er du ute etter tung, brutal og satanistisk death metal, så er Serpents of the Light albumet for deg. Det er brutalt og alt det der death metal skal være, men catchy nok de som er ny til sjangeren kan sette seg inn i musikken uten for mye problemer. Album som dette er grunnen til at Deicide er et såpass kjent og viktig band i death metal og at Floridascenen var så stor som den var på 90-tallet.

-------------------------------------------------------

Exsequor er et britisk black metal band som har gitt ut to selvfinansierte EP-er. Dere kan høre den første på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Nekrogoblikon - No One Survives

Shadowside - Angel with Horns

Sarcasm - Ghosts in the River

Read More...

Summary only...

IndieNoGo: Meet n Fuck, Smartwatch Edition

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 4. oktober

Tuliterä - Tulikaste

Selvfinansiert, 2015

Instrumental progressiv metal er noe jeg ikke har skrevet noe særlig om før, så det er kanskje på tiden at jeg begynner med det. Tuliterä er fra Helsinki i Finland og har gitt ut dette albumet og to EP-er uavhengig av noe plateselskap. Musikalsk er det snakk om ganske trippy progressiv metal.  Det er ingen lyrikk, men det er klart at musikken handler om verdensrommet og science fiction basert på platecover, låttitler og ikke minst musikk. Det kommer veldig tydelig frem i bruken av keyboards og synth at vi er lange ute kosmos. Låtstrukturene er ganske tekniske og fylt med varierende partier som virkelig viser hva bandet er i stand til instrumentalt. Det er skikkelig prog med andre ord, men de glemmer aldri at de spiller metal, så det er bestandig tøffe riff gjennom hele albumet.

Det er egentlig ikke noe mer jeg ønsker å si om verken bandet eller albumet. De er et uavhengig band som fortjener vår støtte. Man kan høre hele albumet gratis på deres Bandcamp, men det beste er å kjøpe CD-en deres. Å høre på en stream på en Internet-side er ikke like tilfredsstillende som å høre på plate. Det koster litt under en hundrelapp, noe som er litt dyrt for en enkelt CD, men gleden av å eie et lite stykke musikkhistorie og å støtte et band som fortjener det kan ikke måles i penger.

---------------------------------------------------

Toledo Steel er et britisk heavy metal band med tre demoer/EP-er ute. Dere kan høre en låt av dem på deres ReverbNation.

Nå over til metal musikkvideoer.

Night Demon - Night Demon

Fear Factory - Moment of Impact

Bruce Dickinson - Tears of the Dragon

Read More...

Summary only...

Quick D: Anamorphic Bin

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 27. september

Strapping Young Lad - Heavy As a Really Heavy Thing

Century Media Records, 1995

90-tallet var en rar tid for metal. Ren metal var sett på som ukult, så mange band gikk i en mer eksperimentell og alternativ retning. Strapping Young Lad er et av de mer kjente bandene fra denne tidsperioden. De er mest kjent som bandet til Devin Townsend før alle hans mer progressive prosjekter. Musikalsk sett er de en unik blanding av thrash, death metal og industrial metal/rock. Det er snakk om tung, hard og bråkete musikk som er sint som faen. Devin Townsend kan virkelig rope og høres sint ut uten å måtte vrenge stemmen eller bruke noen av teknikkene vi assosierer med ekstrem metal. Han har sin egen unike stemme og kan synge pent når det trengs. Musikken er nesten umulig å beskrive. Den er veldig variert og sær. Den er klart og tydelig et produkt av 90-tallet, men på en god måte. Det er mye aggresjon og lydbildet er bråkete, og det er få pauser fra de musikalske angrepene. Jeg ser for meg at musikken vil fort bli overveldende og slitsom for mange lyttere. Dette er absolutt ikke musikk for pyser. De fleste låtene har raske riff som er tydelig inspirert av thrash, men i en mer industrial og moderne innpakning. Det er også keyboards, men de drukner i all støyen og er aldri i veien for metaldelen av musikken. De er mer der for å bygge opp lydbildet, og det fungerer veldig bra.

Heavy As a Really Heavy Thing er en eller annen form for egen industrial post-thrash death metal ting som ikke kan plasseres i noen enkel sjangerboks. Det er et album jeg har hørt en del på over årene som har vokst veldig på meg. Devin Townsend selv er ikke en så stor fan av dette albumet og ser på det som en samling med polerte demoer fremfor et skikkelig album, men for meg er dette en slags personlig klassiker. Det er surt og sært, og kan være slitsomt å høre på, men verdt det.

-------------------------------------------------------

Cerosity er et spansk thrash band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Warfare - Burning Up

Alkira - The Night Mare

Ouroboros - Sanctuary

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 20. september

Kvikksølvguttene - Krieg

Head Not Found, 1997

Vomit var et av de første death metalbandene her i Norge og gav ut en rekke demoer på 80-tallet før de splittet opp. Vokalist og bassist/gitarist Kittil "Zathan" Kittilsen og trommis Torben Grue fra Vomit endte opp å spille i Mayhem en periode før de sluttet. I 1996 gikk de inn for å starte på nytt igjen under navnet Kvikksølvguttene og fikk Necrobutcher fra Mayhem ti å bli med på prosjektet. Torben Grue nektet å møte opp for fotoshoten, så han går under navnet Det Skal Du Drite I i bookleten og bildet er i stedet av en venn av bandet. De gav ut en EP og dette albumet, og så splittet de opp like etterpå. Musikalsk sett er det snakk om skikkelig old school death metal. Mørk, skitten og ond. Det høres omtrent ut som hva Sodom ville ha hørt ut som om de gått for en mer death metalstil på slutten av 80-tallet. Riffene, trommingen og vokalen på Krieg høres ut som noe som ville ha kommet ut i 1987 i stedet for 1997. Det er ingen dyp growling og det er minimal bruk av blast beats. Vokalen er mer en hes roping og trommene har den stygge old schoolfølelsen man finner i tidlig ekstrem metal.

Dette er et obskurt stykke norsk death metal fra en tid dominert av black metal. Jeg har allerede dratt frem en sammenligning med Sodom, og jeg vil nevne det igjen siden dette er en death metalversjon av Sodom, som jeg tror de fleste fans av bandet vil verdsette. Det er skikkelig råtten old school death metal hele veien for alle pengene om du kan spore opp Krieg.

------------------------------------------

Initiated er et finsk heavy metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Morar - Four Stones

Overkill - Horrorscope

Heavy Load - Little Lies

Read More...

Summary only...

Comparing “Doctor Who” and Rick from “Rick and Morty”

Rick Sanchez, the protagonist of Cartoon Network’s new hit series Rick and Morty may be called many things: he’s rude, he’s drunk, and occasionally he’s sexist. But to the fan-base who watches his show, his most interesting feature is his resemblance to a certain beloved science-fiction icon: the Doctor from Doctor Who. While I am certainly not the first person to draw attention to the resemblance between these two characters (Justin Roiland and Dan Harmon the co-creators of Rick and Morty, have themselves made reference to Doctor Who as a vague inspiration when they announced the show at a 2013 Comic Con panel), this article will be the first (thus far) to really compare the two. This is a worthwhile subject to explore given that Rick and Morty seems to be completely encompassed by the discourse of Doctor Who, despite the fact that the creators themselves have admitted they are not really Doctor Who fans. As a matter of fact, Justin Roiland was tongue-tied at Comic Con when trying to remember the name of the classic show. It would then seem that Rick is inspired less by the Doctor than by the cultural archetype of the mad scientist—the crazed genius with a shock of white hair, marvelous gadgets, and intergalactic know-how. Both characters are also grandfathers, and they share the same vocation of traveling through time and space to distant and often dangerous science-fiction vistas.

Link

Read More...

Summary only...

Atheist Debates: But that's the Old Testament!

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 13. september

Deep Purple - The Book of Taliesyn

Tetragrammaton Records, 1968

De fleste er kjent med Deep Purple fra 70-tallet der de var pionerer innenfor tidlig heavy metal, men de var aktive lenge før det og gav ut en rekke album på 60-tallet. Deep Purple fra 60-tallet har ikke så mye tidlig metal i seg, men i gjengjeld har de mye tidlig prog rock. De var den gang like mye en del av tidlig britisk prog rock som Pink Floyd og King Crimson. De er bare ikke like godt husket for det. The Book of Taliesyn har mye av den sounden vi assosierer med britisk rock fra den gang, men det er klart og tydelig Deep Purple som spiller når man følger med på musikken. Riffene og gitarsoloene er klart og tydelig spilt av Ritchie Blackmore, og den fantastiske og originale orgelsounden til Jon Lord er på plass. Det eneste som mangler er høy pitch skrikene til Ian Gillian, men i stedet er den mer typiske britiske 60-tallsrockevokalen til Rod Evans. Han har en god stemme som passer til den mer 60-tallssounden de hadde den gang. The Book of Taliesyn er et veldig variert album som er aldri kjedelig å høre på siden det hele tiden skjer noe interessant med instrumentene. I tillegg til ganske originale og velskrevne låter, så er det tre coverlåter av Neil Diamond, The Beatles og Ike & Tina Turner, som Deep Purple tolker på deres egne unike måte og gjør dem til noe nytt.

Det er fint lite som minner om metal på dette albumet, men det er absolutt verdt å skaffe seg for en hver Deep Purple fan som ønsker å forstå hvordan bandet har utviklet seg gjennom årene. Det er et veldig undervurdert album som fans og av Deep Purple, prog rock og 60-talls rock burde sjekke ut. Det er i mine ører i samme liga som mange av de klassiske albumene som kom ut i 1968, og det er absolutt verdt å skaffe seg The Book of Taliesyn for å høre Ritchie Blackmore og Jon Lord i toppform.

-------------------------------------------------------------------

Esthète Sinistre er et kinesisk black metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Motörhead - Killed by Death

Sólstafir - Fjara

Deicide - Conviction

Read More...

Summary only...

24 Hour Partybots

Late in the 21st century, most human recreation is performed by robots. Every night, the robots go to bars and nightclubs and transmit the experience to their human masters. At the end of the night, the robots must return to their factories to be destroyed. This is not called execution. It's called closing time.

Link

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 6. september

Enslaved - Eld

Osmose Productions, 1997

Enslaved er i mine øyne og ører et av de beste og viktigste bandene som kom fra den norske black metalscenen. Deres fokus på vikinger og norrøn mytologi skilte seg ut fra den typiske satanistiske lyrikken til de andre banden fra den perioden og de har alltid hatt en unik sound på hvert album. De progressive elementene har alltid vært der siden det første albumet, men det var på Eld at de kom mer frem. Åpningen 793 (Slaget om Lindisfarne)er en episk låt på hele 16 minutter som hyller det første vikingtoktet, som mange historikere ser på som starten av vikingtiden. Det er klare progressive elementer i låten som viser hva Enslaved er i stand til når det kommer til episk låtskriving. Resten av albumet er mer rett frem black metal i sammenligning med åpningen, men på ingen måter svakere. Etter en lang, episk og hypnotisk låt, så er det fint å bli vekket av noe stygt og grimt. Hordalendingen har råe, raske riff og blast beats i tonnevis. Hele albumet har den fantastiske villskapen til de forrige albumene etter åpningen.

Eld er et av de første albumene jeg virkelig fordypet meg i og hørte på om igjen og om igjen da jeg begynte å interessere meg for musikk. Det var et av de albumene som fikk meg til å forstå hvor viktig det er å virkelig lytte på album flere ganger for å sette seg inn i musikken. Eld var et av de albumene som fikk meg til å forstå metal. For mange markerer Eld slutten av klassisk Enslaved, men for meg var det bare starten.

------------------------------------------------

Eldertale er et ukrainsk folk metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Wild Bitch - Neoclassical Dream

Burning Rain - My Lust Your Fate

Crashdïet - Circus

Read More...

Summary only...