søndag, august 09, 2015

Metal Søndag 9. august



Jeg tror de fleste vet hvem Napalm Death er. De er et av grindcoresjangerens første og mest kjente band. De var med på å definere grindcore som sjanger, så da de begynte å gå for en mer death metal sound på tidlig 90-tallet, så var det en del fans som reagerte. Utopia Banished blir sett på som et av de svakere albumene blant fans av klassisk Napalm Death. Personlig, så synes jeg dette er jævlig bra. Musikken er kanskje mer kontrollert og ryddig enn den ville og kaotiske følelsen de gamle albumene hadde, men det gjør ikke musikken svakere i mine ører. De geniale riffene er der fremdeles og dette er virkelig brutale saker for 1992. Mer brutalt enn mye av death metal fra denne perioden, så kanskje det var en bra ting Napalm Death hadde dette stilskiftet slik at de kunne vise death metalscenen hvordan ting skulle gjøres. Selv om det ikke er noen tvil om at dette er death metal, så ligger grindcore elementene klart og tydelig i musikken. Det høres fortsatt ut som klassisk Napalm Death.

Som nevnt, så er det en del gamle fans som mener dette er et av de svakere Napalm Death albumene, men svakere Napalm Death er fortsatt bedre enn det beste fra de fleste. Dette er et jævlig tøft og brutalt album fra start til slutt, så ingen fans av grindcore og death metal har noen grunn til å klage.

-------------------------------------------------

Archael er et amerikansk black metal band med to demoer ute. Dere kan høre en låt av dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, august 02, 2015

Metal Søndag 2. august.



Stay Hungry er et av de obligatoriske albumene en hver metalhead og hardrocker er godt kjent med. Det var det siste skikkelige heavy metalalbumet til Twisted Sister før de gikk over til å spille hard rock. Hard rockeelementene har alltid vært en del av musikken siden de startet som et glam rockband på 70-tallet, så catchy låter som We're Not Gonna Take It og I Wanna Rock kommer ikke som noen overraskelse. Samme går for tunge heavy metal låter som Burn in Hell og den episke Horror-Teria. Stay Hungry har alt det som gjorde de to forrige albumene klassikere. Det er vanskelig å forklare hvorfor, men den hese roping til Dee Snider vil alltid være en av mine favorittvokalprestasjoner. Man føler at han virkelig mene det han roper. Det er null tvil om at Stay Hungry er en obligatorisk klassiker.


20 år etter Stay Hungry, så spilte Twisted Sister inn albumet på nytt med tittelen Still Hungry. Misfornøyd med hvordan de var fucket over av plateselskapet og den billige lydproduksjonen, så spilte de inn Still Hungry for å vise verden hvordan Stay Hungry burde ha hørt ut. Musikken høres mye tyngre ut og det er mer trykk i gitarene. Dee Snider høres ut som han er i toppform og like aggressiv som han alltid har vært. Noen vill være uenig om han synger like bra, men for meg er magien fortsatt der. Det er ikke bare de gamle låtene spilt identisk note for note, men det er nye gitarsoloer og nok forandringer til at de er mer fresh og nye versjoner samtidig som at de fortsatt er de gode gamle låtene vi alle elsker. I tillegg er det en rekke bonusspor en hver Twisted ister fan vil digge.

Så hvilken versjon skal man kjøpe hvis man bare skal kjøpe en? Begge så klart. Det er ingen grunn til å bare kjøpe en. Stay Hungry har den 80-tallssjarmen som er umulig å gjenskape i dag og Still Hungry har bedre lydproduksjon. Å høre på to forskjellige utgaver av samme album rett etter hverandre er langt i fra kjedelig, spesielt når det er snakk om klassikere.

---------------------------------------------------

Daemonarchia er et finsk black metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

onsdag, juli 29, 2015

Atheist Debates - Supernatural Causation


Read More...

søndag, juli 26, 2015

Metal Søndag 26. juli




My Dying Bride er ikke det første death doombandet, men de er et av de viktigste. Da As the Flowers Withers kom ut i 1992, så åpnet det en hel ny verden i metal for mange. Det var death metal, men spilt sakte og fylt med ekstrem depresjon. Riffene og gitartonen har den brutaliteten man forventer fra death metal, men fylt med melankoli, samt at de er betydelig mer sakte og seige. Det er en mer ren death metalsound enn de senere albumene som gikk for en mer gotisk stil. Atmosfæren i musikken er kvelende og håpløs. Av og til går musikken inn i raske og knusende death metalpartier, men de er ingen avbrekk fra depresjonen. I tillegg til de tradisjonelle instrumentene man forventer fra metal, så er det my bruk av felespill. Det er virkelig triste melodier som går perfekt sammen med riffene. Vokalen er typisk death metal growling. Det er ingen ren vokal som på de senere albumene, men det fungerer veldig fint siden dette er My Dying Bride med death metaldelen av musikken deres skrudd opp på max.

Dette albumet er veldig bra og et viktig del av tidlig death doom. Det er en klassiker en hver fan av sjangeren burde skaffe seg. Er du typen som ikke liker den mer gotiske og melodiøse sounden til de senere albumene og synes death doom skal ha et klart fokus på death metalsiden av sjangeren, så vil du bli positivt overrasket over dette albumet. Det er ikke en like stor klassiker som oppfølgeren Turn Loose the Swans (som jeg skrev en klønete anmeldelse av i 2006), men fortsatt en klassiker og et album som kan gjøre en depressiv kveld enda mørkere og tristere samtidig som at det gir deg lyst til å headbange.

------------------------------------------------------

Arakk er et dansk funeral doom band med en demo ute. Dere kan høre demoen på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, juli 19, 2015

Metal Søndag 19. juli


Maggot, 1989

Brasilianske band spilte en rolle i utviklingen av ekstrem metal på 80-tallet. De dyttet thrash til nye, råe og brutale nivåer som banet veien for tidlig death og black metal. Sextrash kom til for sent med noen seriøs utgivelse til at de hadde noen stor innvirkning, men de er fortsatt en del av den klassiske brasilianske death/black/thrash scenen. XXX er kanskje bare en 8 minutter lang EP, men det er en jævlig bra EP med rå og sleazy thrash fylt med voldelig og pervers sadisme. Trommene er en fin blanding av rask thrashtromming og kaotiske blast beats. Vokalen er hes og rå growling. Riffene er rå som faen. Det er skikkelig old school brasiliansk thrash med andre ord.

Dette er en veldig kort EP som jeg ser for meg er vanskelig å spore opp i dag, men den kommer som bonusspor på nyere utgivelser av Sexual Carnage fra 1990. 8 minutter er kanskje ikke lang tid, men det er 8 minutter med alkoholisert ondskap som en hver fan av old school ekstrem metal burde høre på.

------------------------------------------------

C-4 er et polsk grindcore band med to selvfinansierte EP-er ute. Dere kan høre disse EP-ene her og her.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, juli 17, 2015

Atheist Debates - Slavery and bad apologetics...


Read More...

torsdag, juli 16, 2015

Atheist Debates - The Bible Doesn't Say That!


Read More...

onsdag, juli 15, 2015

Quick D: Where Did the Ball Go?


Read More...

mandag, juli 13, 2015

Lord of the (Cosmic) Ringpiece (WDPLaSS 21)


Read More...

søndag, juli 12, 2015

Metal Søndag 12. juni



Stoner og doom er to sjangre som går perfekt sammen, og få kombinerer dem bedre enn britiske Orange Goblin. Dette er et band som klart og tydelig har vokst på en solid diett med proto-metal, tidlig doom og 60- og 70-tallshard rock. Det oser av tykk og tung hasjrøyk, psychedelic rock og blues i gitarene. Riffene er tunge, seige og ikke minst catchy som faen. Det er umulig å ikke bli revet med av musikken. Hele verden forsvinner og blir til vibrasjoner som går gjennom tid og rom. Man er i et annet kosmos fylt med psykedeliske syreplaneter, sorte hull og pulserende stjerner. Vokalen til Ben Ward er perfekt til musikken. Den er fylt med rå maskulin kraft og energi, og det er tydelig han har røyket mye og drukket masse Whiskey for å få den stemmen.

Dette er det perfekte stoneralbumet. Det rocker skikkelig hardt og er blytungt. De tar i bruk sakte og psykedeliske riff, men drar dem aldri så langt ut at de rekker å bli kjedelige eller slitsomme å høre på. Det skjer noe i musikken hele tiden og lydlandskapet er stappfulle av fantastiske riff. Mange vil se på 90-tallet som stonersjangerens gullalder og album som Frequencies from Planet Ten grunnet til nettopp det.

-----------------------------------------------------------

Ekpyrosis er et italiensk death metal band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres ReverbNation.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, juli 10, 2015

Atheist Debates - Interview: Dr. Robert M. Price


Read More...

Fractally Wrong (WDPLaSS 20)


Read More...

torsdag, juli 09, 2015

Chakras Again (WDPLaSS 19)


Read More...

søndag, juli 05, 2015

Metal Søndag 5. juli




Combat, 1986

Remnants of War var Helstar sitt andre album og uten tvil et av deres beste. Dette albumet er alt det man kan ønske fra klassisk U.S. power metal. Riff etter riff i hver eneste låt som er tøffe som faen. Musikalsk er det fortsatt speed metal, men det er tydelig at de har latt seg bli litt påvirket av thrash. Til tross av at det er litt thrash i riffene, så er dette 100 % ekte og ren metal av den tidlige amerikanske sorten. Vokalen til James Rivera er fortsatt fylt med kraft, men bruker ikke høy pitch skrik i tide og utide like ofte som på debuten. De gangene han bruker falsettvokal, så det mer kontrollert. Dette betyr ikke at han er mer rolig nå, men mer med konsentrert kraft. Trommene er skarpe og bombastiske, så sammen med riffene skaper de den ekte gamle power metal sounden. Episk, mektig og med baller. Remnants of War er alt det ekte power metal skal være.

Er du en fan av gammel speed metal og USPM, så er sjansene store for at du allerede har dette albumet i platehylla. De av dere som er nykommere når det kommer til ren speed, tidlig power metal og USPM, så er dette et obligatorisk album dere må skaffe dere snarest mulig. Jeg vil gå så langt som å si at dette er et obligatorisk album for fans av tradisjonell heavy metal og thrash også. Før tyskerne tok over sjangeren, så var det dette som var power metal.

---------------------------------------------

Le Complot des Lépreux er et fransk black metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en deres på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

tirsdag, juni 30, 2015

Charlie Charlie Poetry Challenge


Read More...