A Biography for The Amaz!ng Randi
|
| 0
kommentarer
tirsdag, mars 24, 2015
søndag, mars 22, 2015
Metal Søndag 22. mars
Selvfinansiert, 1991
Finland er kanskje ikke like kjent som Sverige når det
kommer til death metal, men er du en fan av skitten old school death metal, så
er det faen meg på tide at du begynner å høre på gammel finsk death metal. Er
du ute etter å noe skikkelig obskurt, så blir det ikke mer obskurt enn en
gammel demotape fra et totalt ukjent band. Demoen starter med fra hva jeg antar
er et sample fra en gammel skrekkfilm der noen blir levende begravd før
musikken setter i gang. Jeg har null ide hvilken film det er i fra. Lydproduksjonen
er som forventet lo-fi og råtten slik man burde forvente fra en gammel
demotape, men det legger til den obskure og mørke følelsen musikken har. Vokalen
er ekstremt dyp og mørk growling. Selvsagt er riffene stygge og brutale slik
alle gode death metal riff er. Riktignok ikke så brutal som senere death metal
ville utvikle seg til å bli, men mer en brutalt nok for noe fra 1991. Musikken
føles virkelig skitten og ond.
Spørsmålet er vel nå om det er verdt pengene å spore opp
en gammel demo som bare er 12 minutter lang og hvor nesten 2 av dem er dedikert
til introen og en kort outro. Svaret er selvsagt ja, men du trenger ikke å lete
på eBay i et desperat håp om å finne den. Gods… har blitt utgitt i senere tid
på både CD og kassett. Jeg har CD-utgaven gitt ut av Aphelion Productions. Er du ute etter obskur og skitten old school death metal, så er
Gods… en perfekt liten demo å høre mens du drikker øl ute i en gammel kirkegård
om natten.
--------------------------------------------------
Votnut er et amerikansk grindcore band med en
selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, mars 15, 2015
Metal Søndag 15. mars
Limb Music GmbH, 2000
Dawn of Victory er tredje del i sagaen Rhapsody har
diktet opp med alle de vanlige fantasy klisjéene. Krigere med sverd, trollmenn,
alver, dverger, drager, enhjørninger osv.. Men det er tvilsomt at noen bryr seg
noe særlig om historien i konseptalbumene deres. Det har alltid handlet om lyden
av bombastisk og episk power metal når jeg hører på dem. Symfoniske elementer,
flashy neoklassisk gitarsoloer og trommer som virkelig kjører på med rask
dobbelbass. Dette er så stereotypisk nerdete og cheezy som power kan bli og jeg
elsker hvert sekund av det. Jeg husker det gamle fildelings programmet Kazaa helt
tilbake i mine første år på Internet. Husker ikke helt hvordan jeg fant om
Rhapsody, men jeg klarte å laste ned noen av låtene gjennom Kazaa, og Dawn of
Victory og Holy Thunderforce fra dette albumet var noe av det kuleste og mest
episke jeg noen gang hadde hørt den gang. Jeg har i senere år hørt hele albumet
og blir alltid fylt opp med mye nostalgi når jeg kommer til de låtene. Det er
få låter som er like intense som de to låtene, men i gjengjeld er resten av
låtene fantastiske og stemningsfulle på sine egne måter, og avslutningen The
Mighty Ride of the Firelord er 9 minutter med episk power metal orgasme.
Jeg forstår hvorfor mange får amak på power metal og på
Rhapsody. Det er for pinglete og melodiøst, for nerdete og stemmen til Fabio Lione er for myk og mild. Metal skal liksom være stygt og brutalt. Men kan du
komme forbi fordommer om hva som er skikkelig metal og ideen om at man ikke kan
like noe fordi det er litt corny, så vil man oppdage at Dawn of Victory er et
jævlig bra album. Rhapsody er en av grunnene til at power metal fans er så nostalgisk
for italiensk power metal.
------------------------------------------------------------------
Motherslug er et australsk stoner/doom band med en selvfinansiert
EP ute. Dere kan høre hele Ep-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Steel Assassin - Burn Witch Burn
Reveries End - Hamartia
Black Sabbath - Paranoid/Iron Man
Steel Assassin - Burn Witch Burn
Reveries End - Hamartia
Black Sabbath - Paranoid/Iron Man
|
| 0
kommentarer
søndag, mars 08, 2015
Metal Søndag 8. mars
Rise Above Records, 1995
Jeg skrev om Dopethrone helt tilbake i 2006. Det var før
jeg ble opptatt av å gjøre disse anmeldelsene i den kronologiske rekkefølgen
albumene kom ut og fordi det var det eneste Electric Wizard albumet jeg hadde
den gang. Jeg har i ettertid skaffet meg debuten, og den er nesten like
fantastisk som Dopethrone. Dette er en perfekt blanding av ren og ekte doom med
stoner. Dette er den type musikk man kan forvente fra et band som har brukt all
sin tid på å høre gammel Black Sabbath nonstop mens de røyker hasj og bruker
heroin. Det er også tydelig at de er inspirert av Cathedral. Ikke bare musikalsk,
men de har også fått Dave Patchett som laget all coverne til Cathedral albumene
til å lage coveret for dette albumet. Musikalsk er dette veldig rett frem
stoner doom. Det er blytunge og seige riff hele veien. Den typen som virkelig
sitter. Den type doom som hypnotiserer og fenger. Av alle doom og stonerbandene
som dukket opp på 90-tallet, så var Electric Wizard en av de få som nådde samme
nivå som klassisk Black Sabbath.
Det er noen få der ute som vil si at dette albumet ikke
er så bra som de senere albumene og at dette bare er uoriginal Black Sabbath og
Cathedral tilbedelse. Dette er kanskje ikke like kreativt, originalt og mørkt
som de senere albumene, men å klage på ren og ekte stoner doom stilt riktig
blir bare for dumt. Liker man både doom og stoner, så har man all grunn til å
like dette. Det er kanskje ikke en klassiker på lik linje med senere album, men
det er et bra nok album til at man kan fordype seg i riffene til at man vil
høre på dem om igjen og om igjen i all evighet.
---------------------------------------------------
Legionnaire er et finsk heavy metal band med en demo ute.
Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, mars 01, 2015
Metal Søndag 1. mars
Cacophonous Records, 1999
Avantgarde er et ord som ofte blir brukt når kunst og
musikk er veldig eksperimentell og sær. Det er få band som fortjener å bli kalt
avantgarde, men jeg mener vi kan kalle Ebonylake og dette albumet nettopp det. Riffene
har klare hint av både black metal og doom, men måten de er spilt på er veldig
teknisk, samtidig som at de er abstrakte og gir følelsen av kaos. Black metaldelen
kommer tydelig frem i de raske riffene og vokalen, men det er også et hint
av death metal hvis man følger med. De er tunge og harde slik metalriff skal
være, men går i mange retninger slik at ingen av låtene har noen melodi som man
kan gripe tak in. Dette er med andre ord det motsatte av catchy og lett å høre
på. Det er mer rolige og stabile deler av musikken i form av symfoniske
elementer og keyboards, men disse varer aldri spesielt lenge og ender opp å
være like kaotiske som metaldelen av musikken. Stemningen er mørk, gotisk og
marerittaktig.
Dette er vanskelig musikk å sette seg in i. Det er
sikkert nok av de som vil påstå at dette ikke er musikk i det hele tatt og bare
tilfeldige riff uten mål og mening, men jeg hører mening i dette. Det er
kanskje sur og sær musikk, men det er nettopp fordi det er sært at det
fungerer. Man føler virkelig galskapen bak dette, og det er nettopp en ting
folk som hører på ekstrem og eksperimentell musikk ønsker å oppleve gjennom
musikk. Dette er et band som fortjener å bli kalt avantgarde.
---------------------------------------------------
Lords of the Mountain er et canadisk folk metal band med
3 demoer/singler ute. Dere kan høre den første på deres Myspace.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, februar 22, 2015
Metal Søndag 22. februar
Selvfinansiert, 2003
Det er sikkert nok en del som er møkk lei rettfrem og
typisk norsk black metal, men jeg får aldri nok. Norsk black metals gullalder
var første halvdel av 90-tallet, og etter det var det utenlandske band som fikk
mye av oppmerksomheten. For meg var bare 90-tallet starten på norsk black
metal. Et band som holder stilen i livet på 2000-tallet er Koldbrann fra Drammen.
Nekrotisk Inkvisition har virkelig denne råe norske lydbildet som utvilsomt
drar in en del inspirasjoner fra blant annet gammel Darkthrone og Satyricon.
Gitarene er råe, iskalde, stygge og veldig norske. Det er lyden av ondskap som
ønsker å trekke oss tilbake til den mørke middelalderen uten nåde. Det som står
fremme i lydbildet er trommene. De er skarpe og veldig varierte sammenlignet
med mye black metal der ute, noe som er med på å gi musikken sitt eget særpreg.
De har mer lyden av maskingevær til tider enn den stereotypiske blast beat sounden.
All lyrikken er på norsk og spyr ut død og hat rettet imot kristendom og menneskehet.
Dette føles og høres akkurat ut som god gammeldags black metal.
Er du typen som er mer opptatt av eksperimentell
post-whatever black metal og synes rettfrem black metal er kjedelig, så er det
en selvfølge at dette albumet ikke er for deg. Men verdsetter du bra
gjennomført klassisk norsk black metal, så står dette albumet og resten av
Koldbranns diskografi som perfekte eksempler på at den norske sounden overlevde
fint på 2000-tallet. Nekrotisk Inkvisition er kanskje ikke en viktig klassiker
på lik linje med de albumene som kom ut på 90-tallet, men det er et like godt
eksempel på den typiske norske sounden som de albumene. Dette er et album som
fortjener oppmerksomhet av fans av skikkelig norsk black metal.
----------------------------------------------
Wench er et australsk stoner metal band med en
selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, februar 20, 2015
søndag, februar 15, 2015
Metal Søndag 15. februar
Brainticket Records, 1997
Det er få ting som er så fantastisk som god gammeldags
tradisjonell doom. Uansett hvor mange uoriginale band som bare repeterer de samme
gamle riffene andre doomband har spilt tusen ganger før dem, så får jeg aldri
nok av band som spiller seige tunge doomriff. Last Chapter har seige riff hele
veien. Og ikke bare skikkelig seige riff, men veldig solid tromming. Låtene er
fylt med sakte riff som bygger opp den mørke og dystre stemningen. Mye av
mørket kommer fra den kristne lyrikken om dommedag . Utrolig nok, så fikk de Robert Lowe til å gjøre vokalen for dette albumet. De fleste doomfans kjenner han fra Solitude Aeturnus og Candlemass, så om de i det hele tatt har hørt om dette bandet og
albumet, så er det fordi han var på det. Faktisk så viste jeg ikke dette før
jeg hadde hørt gjennom albumet. Syntes det var noe veldig kjent med stemmen da.
Det er noen hint av prog i musikken, som kommer mer tydelig gjennom i de
instrumentale låtene der de bruker synth.
Dette er en obskur skatt fra et obskurt hjørne av Texas. Som
nevnt, så er det få som vet om dette albumet og bandet. Jeg tror selv de fleste
fans av Robert Lowe ikke vet om at han sang på The Living Waters. Det er synd
siden dette er skikkelig god doom. Det er veldig rett frem doom, men har det
lille progelementet som gjør det instrumentale mer interessant å høre på. The
Living Waters er et album en hver fan av tradisjonell doom burde sjekke ut.
-----------------------------------------------
Endless Chaos er et canadisk thrash band med en
selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
torsdag, februar 12, 2015
tirsdag, februar 10, 2015
The Full Truth Behind Those Footprints On the Beach
One night I dreamed I was walking along the beach with the Lord.
Many scenes from my life flashed across the sky.
In each scene I noticed footprints in the sand.
Sometimes there were two sets of footprints.
Other times there was one set of footprints.
Whenever I was at a low point, it was just the one set of footprints, so I asked the Lord why he left me.
"The times when you have seen only one set of footprints is when I carried you."
It made sense. The footprints were deeper. But it still wasn't quite adding up.
"Okay," I said to the Lord, "fair enough. But what are these prints here, where it's just hands."
The Lord replied with a pursing of his lips and a firm shake of the head.
"Tell me, Lord, what happened," I pleaded.
"No, my son, you can't handle it. Some things have to be done that are better left forgotten."
Link
|
| 0
kommentarer
søndag, februar 08, 2015
Metal Søndag 8. februar
Jeg har skrevet om Helmet før en gang for mange år siden,
men jeg hadde ikke debutalbumet den gang, så jeg skriver om det først nå.
Helmet er et av de bandene som er ansvarlig for groove metalsjangeren. De er
ikke like kjente i dag som Pantera og Machine Head, men de fikk nok av
oppmerksomhet da de kom ut med dette albumet. Kort hår, vanlige klær, nesten ingen
gitarsoloer og midttempo groovy riff. De var noe helt nytt i metal. Noe som
minnet mer om hard alternativ rock enn metal, men fortsatt metal. Dette var
bandet, som sammen med Pantera og White Zombie skulle forme 90-tallets hard
rock og heavy metal. Riffene er ikke skarpe og raske, men avstumpet og enkle
start/stopp riff. Musikken føles veldig urban og ekstremt 90-talls. En klar
forløper til hele nu-metalfenomenet som skulle forpeste andre halvdel av
90-tallet og første halvdel av 2000-tallet, bare at Helmet spilte faktisk god
musikk. I motsetning til bandene de skulle inspirere, så er ikke bare Strap It
On et ekstremt bra album, men det er faktisk metal.
Det er veldig annerledes fra klassisk metal, men fortsatt
metal nok. Hater man de elendige trendene som dukket opp på 90-tallet eller er
veldig opptatt av at metal skal være fylt med skarpe riff, så er det lett å få
avsmak av dette og andre album av Helmet. Men verdsetter du minimalisme og
originalitet i metal, så er dette et album som er absolutt verdt å sjekke ut. Dette
albumet er en av de få skattene fra kommersiell tung 90-tallsmusikk.
------------------------------------------------
ShadowStrike er et amerikansk power metal band med 2
demoer/EP-er ute. Dere kan høre den siste EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, februar 07, 2015
onsdag, februar 04, 2015
tirsdag, februar 03, 2015
An AMAZ!NG adventure… to be continued
By James Randi
To all my dear friends:
At 86 years of age, I feel that it’s now well time to officially retire, so I’m stepping down from my position with the JREF – the James Randi Educational Foundation.
This doesn’t mean that I’m retiring from my battle against the so-called psychics, faith healers, paranormalists, and the assorted frauds I’ve encountered in my worldwide wanderings. I’ll in no way relax the critical attention I’ve given to them over the last busy 73 years, I promise you. I’ll still lecture and write, here and abroad – but now on my own time – not on the exhausting schedule that I’ve had these past few years.
Link
|
| 0
kommentarer
søndag, februar 01, 2015
Metal Søndag 1. februar
Atlantic, 1991
De fleste tenker puddelrock når de hører Skid Row, men de
var på heavy metalsiden av den stilen. Jeg skrev om debuten for noen år siden,
hvor jeg forklarte nettopp det, men skal vi virkelig snakke om Skid Row som et
metalband, så er det oppfølgeren Slave to the grind vi burde høre på. Dette albumet
har virkelig tunge riff som høres ut som skikkelige metal man kan headbange
til. Raskere, hardere og mer skikkelig metal enn debuten. Puddelrockefølelsen er
der fremdeles i den grad de høres til tider ut som en heavy metalversjon av Guns
n' Roses, men dette er selvsagt ikke en dårlig ting. Det er ingenting galt med
litt puddel og party rock følelse i heavy metal, og Skid Row høres bare riktig
ut. Selv om riffene er det viktigste i heavy metal, så er det ingen tvil om at
stemmen til Sebastian Bach er hva som gjør dette albumet til en klassiker. Stemmen
hans er som skapt for denne type metal. Han kan virkelig skrike med kraft, men
synge pent også i balladene. Ballader er en selvfølge når man er på puddelsiden
av heavy metal, men disse er faktiske gode, spesielt Quicksand Jesus.
Slave to the Grind er en klassiker. Hadde den kommet ut
på 80-tallet, så hadde den vært en kjent klassiker for både metalheads og fans
av hard rock, men den kom ut på en tid hvor denne type musikk var på vei av å
gå moten. Elsker du skikkelig 80-tallsmetal, så er dette albumet obligatorisk
selv om det kom ut på 90-tallet.
--------------------------------------------------------
Adora Vivos er et amerikansk death doom band med en
selvfinansiert EP ut. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)
