Stewart Lee Don't Get Me Started What's So Wrong About Blasphemy
|
| 0
kommentarer
fredag, januar 30, 2015
søndag, januar 25, 2015
Metal Søndag 25. januar
Napalm Records, 1995
Summoning er et ganske kjent navn for fans av episk
atmosfærisk black metal som er basert på bøkene til J.R.R. Tolkien. Med andre
ord ikke et så fryktelig kjent band, men har du litt peiling på black metal, så
vet du hvem de er. De er mest kjent for sine ambient lydlandskaper bygget opp
av monotone riff, keyboards og trommemaskin. Men dette var ikke hvordan de
startet. Lugburz er deres debut og det første og siste albumet med en faktisk
trommis i stedet for en trommemaskin. I stedet for en monoton marsj beat, så er
trommene mye nærmere typisk black metal trommer. Det er heldigvis ikke
overdreven bruk av blast beats, men de er betydelig raskere og mer intens enn
det fans assosierer med de senere klassiske Summoning albumene. Riffene er også
betydelig raskere og mindre monotone. De er ikke så ulike hva man forventer fra
klassisk Burzum, og sammen med den skrikende vokalen, så føles det nesten som
at man faktisk hører på gammel Burzum til tider. Dette er med andre ord veldig annerledes
fra de senere albumene.
Jeg ser for meg at folk som aldri har hørt Summoning
burde kanskje høre på noen av de senere albumene før de hører på Lugburz. Dette
albumet representerer ikke den unike sounden de skulle utvikle etter at de
kvittet seg med trommisen og erstattet han med en trommemaskin. Når det er
sagt, så er dette et veldig solid album som de fleste fans av old school black
metal vil like. Det er ingen klassiker, men bra nok til at det er verdt å
skaffe seg. Men ønsker du å forstå hvorfor Summoning alltid må nevnes når det
er snakk om østerisk og atmosfærisk black metal, så må du se til oppfølgerne
til Lugburz.
-----------------------------------------------------
Accursed Spawn er et canadisk death metal band som har
gitt ut 4 demoer/EP-er. Dere kan høre den siste på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, januar 24, 2015
torsdag, januar 22, 2015
søndag, januar 18, 2015
Metal Søndag 18. januar
EMI, 1986
Det er ikke lett å forklare hvorfor alle albumene Iron
Maiden gav ut på 80-tallet er klassikere. De bare er det. Somewhere in Time er
hvor de for første gang brukte synth, og det fungerte fantastisk. De mistet
ikke noe av tyngden eller energien, men fikk i stedet et enda mer episk
lydbildet. Det var selvsagt noen heavy metalpurister som klaget på bruken av
synth når dette albumet kom ut, men så godt som alle fans av ekte heavy metal
ser på dette albumet som en klassiker i dag. Og det var ikke mangel på de som
så på det som en fremtidig klassiker da det kom ut. Dette albumet griper deg
det øyeblikket man setter det på og holder oppmerksomheten gående frem til
slutten, hvor man med en gang setter albumet på igjen. Åpningssporet har en
klar og tydelig følelse av tidlig power metal og er åpenlyst hvorfor alle i den
sjangeren tilber Iron Maiden. Det er flere låter som oser av tidlig power
metal, men alle låtene skriker med den ekte Iron Maiden følelsen all de klassiske
albumene har. Alt er så perfekt på dette albumet. Stemmen til Bruce Dickinson
er i topp form, trommene til Nicko McBrain er fantastiske, bassen Steve Harris
kommer frem i lydbildet og skaper den ekte Iron Maiden sounden ingen har helt
klart å kopiere, og gitarspillet til Adrian Smith og Dave Murray skaper magi.
Det er null negative ting å si om dette albumet. Bruken av
synth er ekstrem minimal, men legger så utrolig mye til lydbildet. Hele albumet
er episk, og føles faktisk dypt og emosjonelt tilfredsstillende. Det er gåsehud fra start til slutt uansett
hvor mange ganger jeg har hørt på Somewhere in Time. Det er nesten umulig for
meg å virkelig sette ord på hvor fantastisk det er.
-----------------------------------------------------
Klikk på bildet for større.
-----------------------------------------------------
A Scar for the Wicked er et canadisk deathcore band med 2
demoer/EP-er ute. Dere kan høre den siste på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, januar 11, 2015
Metal Søndag 11. januar
Noise Records, 1992
I 1992 skjedde det utenkelige. Tankard tilsynelatende
sluttet å drikke og gav ut album som het Stone Cold Sober. Lyrikken er for det
mest om mer seriøse ting i stedet for om fyll og øl, og heller mer om seriøse
sosialpolitiske ting. Hadde bandet virkelig sluttet å drikke? Selvsagt ikke,
men de følte for å være et mer seriøst thrashband enn bare handle om fyll. Noen
fans misliker dette og andre 90-talls album fra Tankard, men det er ingen tvil
om at riffene er solide og at de holdt thrash i livet når så mange andre
thrashband skiftet stil på 90-tallet. Dette betyr ikke at det er seriøst hele
veien. Tittelsporet handler om at de drikker vitaminvann og tomatjuice i stedet
for øl og Whiskey nå for å gå ned i vekt og Blood, Guts & Rock'n'Roll gjør
narr av lyrikken til death metalband. Riffene her er tekniske og jeg har null
forståelse hvorfor noen som kaller seg en thrasher skulle mislike dette
albumet. Hver låt er fylt opp med riff etter riff som ruler hardt. Den ene
låten som står ut som noe som kanskje ikke skulle ha vært med på albumet er Centerfold,
som er en cover av The J. Geils Band låta med samme navn. Den passer kanskje
ikke in på albumet, men den er så catchy og fantastisk morsom å høre på at den
overgår originalen. Jeg klager i alle fall ikke på at de tok den med.
Liker du thrash og gode riff, så liker du dette albumet. Det
er teknisk, energisk og fortsatt perfekt å drikke øl til selv om de prøver å
være mer enn et band som handler om øl. Dette er låter for intens headbanging
og moshing selv om musikken er mer moden enn noen gang før. Når man hører de
riffene sammen med trommene, så kjenner man det gjennom hele kroppen. Dette er
skikkelig thrash.
------------------------------------------------
Kannabinõid er et estlandsk stoner/doom band med en selvfinansiert
EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Fanvideo.
|
| 0
kommentarer
søndag, januar 04, 2015
Metal Søndag 4. januar
Spikefarm Records, 2000
Power metal med ekstrem metalvokal er en ekstremt sjelden
vare. Jeg skrev om Children of Bodom for ikke så mange uker siden som startet
denne stilen. Den tok aldri av og de endte opp med å bli mer en innflytelse på
melodiøs death metal enn på power metal. Men det er minst et til power
metalband der ute som gjorde det samme som Children of Bodom gjorde, og
selvsagt er de finske. Menace and Prayer er ikke så ulik mye av det som var
vanlig for melodiøs death metal fra tidlig 2000-tallet og det er på det andre
albumet hvor de kjører på med power metal hele veien, men det er en stor nok
dose power metal i musikken til at den teller som et power metalalbum i mine
ører. Vokalen er som i mange melodiøse death metalband en høy pitch growling
som knapt kan kalles growling, og i likhet med så mange melodiøse death
metalband, så har musikken ingenting med death metal å gjøre. Her er den ekstra
melodiøs og fylt opp med keyboards hele veien. Hadde det vært ren falsettvokal,
så hadde ingen reagert på om jeg kalte den for power metal. Trommene og riffene
er der, så hvorfor late som om det er noe annet på grunn av vokalen?
Menace and Prayer er catchy og tøff musikk. Vell, den den
er pinglete etter ekstrem metalstandarder, men tøff nok for power metalfans. Det
er ingen trege låter, bare raske riff fylt med energi. Det er umulig å sitte
stille når man hører på denne type musikk. Dette er musikk for både fans av de
mest pinglete melodiøse death metal bandene og finsk power metal.
--------------------------------------------------
Plaguewielder er et luxembourgsk atmosfærisk doom band
med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
onsdag, desember 31, 2014
mandag, desember 29, 2014
søndag, desember 28, 2014
Metal Søndag 28. desember
Neat Records, 1980
Jeg satser på at alle som liker NWOBHM og speed metal er
godt kjent med Raven. De var en gigantisk inspirasjon for tidlig thrash metal.
Deres energiske og hyperaktive riff kan bare beskrives som fantastiske. De bare
kjører på uten å stoppe opp for noe eller noen. Med noe små unntak her og der,
så har musikken deres vært solid hele veien og flere av albumene deres er
klassikere. Vanligvis liker jeg å starte med å skrive om det første albumet,
men her skal vi starte med deres aller første utgivelse, singelen Don’t Need
Your Money. Side A er tittelsporet og side B er Wiped Out. Begge er fantastiske
låter. I stedet for å lese en masse ord om tidlig speed metal og greier, så kan
dere heller høre på singelen her. Ta frem en øl og skru opp lyden til max.
-------------------------------------------------------
Underling er et amerikansk post-black metal band med to
selvfinansierte EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, desember 21, 2014
Metal Søndag 21. desember
Century Media Records, 1995
Iced Earth trenger ingen introduksjon hvis man er typen
som liker amerikansk power metal. Deres bruk av thrash sammen med power metal
har gitt dem en unik og episk sound. Mye av musikken deres ligger på grenselandet
til å være thrash, noe som gjør dem mye tyngre enn mange andre power metalband,
som ofte er for melodiøse for mange metalheads. Burnt Offerings er et av deres
mest kjente og mest populære album. Dette kommer selvsagt av at dette albumet
er fult av skikkelig kule riff både fans av thrash og power metal kan digge.
Musikken er veldig mørk til å være power metal, så det føles skikkelig metal.
Samtidig er den episk som faen, spesielt det siste sporet, som er nesten 17
minutter langt. Burnt Offerings er det første med Matt Barlow på vokal. Han er
den vokalisten som har vært på flest album av alle vokalistene de har hatt
gjennom årene og derfor i mange fans ører stemmen til Iced Earth. Han har en
fin mørk stemme fylt med mye følelse uten å høres overdramatisk ut. Som nevnt,
så er det snakk om skikkelig riff på dette albumet. Til å være et power/thrash
metalband, så kjører de ikke på med så mye speed som man forventer fra de to
sjangrene. Det er mange partier som både er spilt midttempo og sakte for å
bygge opp den mørke og episke atmosfæren. Dette kan være drepende kjedelig hvis
man ikke lar seg fange opp av stemningen, men jeg tviler på at fans av episk
metal vil synes dette er et kjedelig album.
Dette albumet kan ta noen gjennomlytninger før det
klikker med lytteren, men det er virkelig verdt tiden det tar. Jeg vil si at
dette albumet er mer for power metalfans enn det er for fans av thrash, men jeg
ser for meg at selv en dedikert thrasher som hater power metal vil finne mye å
like med dette Burnt Offerings. Det er en grunn til at dette albumet har
klassikerstatus.
--------------------------------------------
Izurus er et polsk teknisk death metal band med en demo
ute. Dere kan høre hele demoen på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 20, 2014
søndag, desember 14, 2014
Metal Søndag 14. desember
Osmose Productions, 1995
Jeg skal være ærlig og innrømme at dette er et av mine
absolutt favorittalbum. Det er sloppy, mange av låtene kuttes av på slutten før
de er ferdige, tracklisten lister låtene i feil rekkefølge og lydmixen er alt
annet enn høykvalitet. Til tross av dette, så er dette er dette en av mine
toppfavoritter. Det er kanskje fordi det er så mange feil som gir dette albumet
denne perfekte råe stemningen. Låtene er raske som faen. Det kjøres på blast
beats og riffene er lynraske. Det føles som en musikalsk snøstorm uten like. Nok
en gang, så er det gitaristen Abbath som spiller trommer på dette albumet til
tross av at han ikke er noen trommis. Han er en fantastisk gitarist og en
sloppy trommis. En perfekt kombinasjon spør du meg. Alle låtene føles så raske
og brutale. Han bare kjører på fult med både trommene og gitaren, og det
fungerer så perfekt. Demonaz må selvsagt også få en del av æren siden han skrev
nesten alle låtene på Battles in the North. Personlig, så synes jeg Immortal er
best når det bare er Abbath og Demonaz som står for alle instrumentene.
Dette er et vanskelig album å skrive om for meg. Jeg blir
helt satt ut hvor genialt det er. Til tross av hvor perfekt dette albumet er,
så er det nok av de som hater det. Det er for sloppy for dem eller har feil
atmosfære. Disse folkene er idioter og vet ikke hva de snakker om. Dette albumet
fungerer nettopp fordi de er så sloppy og atmosfæren er fantastisk. Dette er
musikk som er skapt for snøstormer. Hvis du noen gang har vært ute i en
snøstorm på dagtid hvor solen gjør all snøen i luften ekstra hvit, så har du
kan du prøve å forestille deg den opplevelsen gjort om til musikk. Battles in
the North høres akkurat ut som den opplevelsen. Et iskald helvete.
------------------------------------------------
Methodemic er et britisk speed metal band med en
selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, desember 07, 2014
Metal Søndag 7. desember
Invasion Records, 1996
Infestdead er et band jeg har blitt en stor fan av i det
siste. Det er et av de over en million death metalprosjektene Dan Swanö har
vært involvert i gjennom årene. Det er et svensk band, men musikalsk høres det
akkurat ut som et death metal band fra Florida. Rettere sagt, det høres ut som
Deicide, bare bedre enn det mest Deicide har noen gang gitt ut. I stedet for
den svenske motorsaggitar sounden, så er det den blytunge Florida sounden med
riff som er laget for knuse hodet på lytteren. Killing Christ er den første den
utgivelsen deres, og selv om det er en EP på bare 11 minutter, så er det verdt tid
og pengene det vil ta å spore den op. Eller bare gjør det gjorde og skaff deg
debutalbumet Hellfuck, som har killing Christ som bonusspor. Svenske death
metalveteran Dread står for vokalen, og hans growling er akkurat den type
growling man assossirer med god gammeldags Florida death metal. Rettere sagt,
han høres omtrent ut som Glen Benton fra Deicide.
Dette er satanistisk death metal som handler om å drepe
Gud og ødelegge kristendommen (akkurat som i lyrikken til Deicide). Alle låtene
er raske og korte, så man rekker ikke å kjede seg og man kan føle hatet og den
mørke energien. Er du ute etter et skikkelig rush, så er Killing Christ alt du
trenger.
----------------------------------------------------
Multinational Corporations er et pakistansk grindcore
band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, desember 05, 2014
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
