torsdag, mai 15, 2014

In Addition to What Thou Wilt: Our Thelemic Temple's Revised Rules

Congratulations on your ceremonial induction into the Scarlet Lodge! You now walk the path of Thelema. Your brothers, sisters, fathers and mothers welcome you on the path of true enlightenment.

Aleister Crowley's founding principle was, "Do what thou wilt shall be the whole of the Law." It's a good jumping off point for our laws here at the Scarlet Lodge. Over the years, experience has demonstrated the necessity for additional principles that enhance harmony while still respecting Crowley's creative vision for our order and the Liber AL vel Legis.

As a recent inductee, we ask that you familiarize yourself with these additional laws and respect them.

Link

Read More...

mandag, mai 12, 2014

Illustris Simulation: Most detailed simulation of our Universe


Read More...

søndag, mai 11, 2014

Metal Søndag 11. mai



Finntroll er et unikt band med deres fokus på låter om troll og bruk av humppa og finsk folkemusikk. De er et veldig underholdene og alt det der, men det gikk ikke lang tid før noen andre prøvde seg på troll metal. Oslobandet Trollfest ble dannet i 2003 som et norsk svar på finske Finntroll og i 2005 gav de ut dette albumet. Med en rar blanding av tysk og norsk, så spyr Trollmannen ut den absurde lyrikken om drikking og troll. Han høres ut som en gremlin fra filmen Gremlins. Alle låtene handler om fest, fyll og troll. Riffene er primitive med en god dose med up beat folkemelodier. Musikken er fylt opp med trekkspill, banjo og alle mulige andre rare folkeinstrumenter. Det hele kommer frem som grotesk og direkte idiotisk parodi på Finntroll, og jeg elsker hvert sekund av det. Dummere og teitere folkemetal finner man ikke. Dette er musikk som er så corny og teit at det faktisk fremstår som genialt. Alkohol spiller en står rolle i musikken, og det er ikke anbefalt å høre på dette og andre Trollfest album i edru tilstand.

Hater du folkemetal og synes det er for mange fjollete band med teite drikkesanger i sjangeren, så vil du spy i raseri når du hører Trollfest. Det er null kunstnerisk verdi bak noe av dette og det er neddummet musikk for fulle folkemetalfans. Det er derfor dette albumet er en klassiker i mine ører. Glem Fintroll, dette er ekte troll metal.

------------------------------------------

A Dying God er et britisk black metal band med to demoer ute. Dere kan høre her og her.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, mai 04, 2014

Metal Søndag 4. mai



Alle vet hvem Darkthrone er. De startet som et death metal band, gav ut black metalsjangerens største klassikere og driver nå med mer rølpete black metal inspirert heavy/thrash/speed metal/crust punk greier. Det er for lite snakk om hva de gjorde mellom de klassiske albumene og de fra nyere tid. Ravishing Grimness er rettfrem i klassisk Darkthrone stil. Ikke noe nytt, revolusjonerende eller eksperimentelt. Ikke noe hint av det de kom til å gjøre senere. Bare ren norsk black metal, og det er fantastisk. At dette albumet ikke er mer populært og velkjent er nesten et mysterium. Jeg sier nesten fordi det er fra den nevnte perioden mellom de klassiske albumene og de nyere. Riffene skaper en mørk, kald og dyster atmosfære, trommene er tøffe og man hører klart og tydelig at det er Nocturno Culto på vokal. Det høres akkurat ut som den klassiske Darkthrone sounden. Jeg har allerede nevnt mørk atmosfære, men det må nevnes at den kommer ekstra godt frem når man følger med på lyrikken mens man hører på. Man kan kjenne hat, depresjon og mye annet negativt ligge bak dem.

Det nærmeste jeg kommer på noe som kan beskrives som negativt om dette albumet er at det er trygt. Det er den gode gamle Darkthrone og norske black metalsounden vi alle elsker, og black metal handler ikke om å være trygg eller om ting vi elsker. Det handler om det farlige og om å dytte musikken til nye ekstreme nivåer. Dette er riktig og alt det der, men sett deg ned og hør på dette albumet. Dette er alt annet enn trygt. Dette er rene mørket.

-------------------------------------------

Narthraal er et islandsk death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, mai 02, 2014

The Amazing Randi Debunks Uri Geller


Read More...

torsdag, mai 01, 2014

Lethal Injection Gone Wrong Halts Death Penalty In Oklahoma


Read More...

søndag, april 27, 2014

Metal Søndag 27. april



Det er mange ambient, darkwave, neofolk osv. sideprosjekter i black metalmiljøet. Det er nesten en selvfølge i disse dager at de som ønsker å lage mørk musikk gjennom tunge gitarriff og blast beats, også ønsker å lage mørk musikk gjennom symfoniske og/eller elektroniske elementer. Chaostar er ikke et sideprosjekt av noen black metalmusikere, men av folk fra det mer melodiøse og symfoniske death metalbandet Septicflesh. I motsetning til Septicflesh som er metal, så er Chaostar ren symfonisk darkwave. Det er null metal på dette og andre Chaostar album. En annen ting som er veldig annerledes fra Septicflesh er at lyrikken handler om science fiction og mer filosofiske emner. Det selvtitulerte debutalbumet til dette sideprosjektet er en episk romopera. Med den greskbritiske operasangeren Natalie Rassoulis på vokal, så skaper de unik neoklassisk darkwave.

Liker du episk science fiction og episk musikk, så er Chaostar et sideprosjekt som er verdt å sjekke ut. Det er null metal, men digger du symfonisk musikk med elementer av elektronisk musikk så vil du digge Chaostar. Dette er soundtracken til episk romeventyr.

-----------------------------------

Destroyers of All er et portugisisk death metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre Ep-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.


Fanvideo.


Read More...

tirsdag, april 22, 2014

How To Remain Christian


Read More...

inFact: Chemtrails


Read More...

mandag, april 21, 2014

Right Wing Terrorists A Bigger Threat, But Not According To The Media


Read More...

Who's Less Moral: Atheists or Christians?


Read More...

søndag, april 20, 2014

Metal Søndag 20. april



EMI Music, 1980

Dette er NWOBHM (New Wave of British Heavy Metal for de av dere som har så vidt begynt å høre på metal) på sitt reneste. Hvis noen lurer på hva NWOBHM er, så bare pek på dette albumet. Saxon tar alt de har lært om 60 og 70-tallshard rock fra da vokste opp og gjort de elementene om til ren heavy metal som skulle definere 80-tallet. Man kan føle 70-tallet og 80-tallet kollidere hardt. Åpningssporet Motorcycle Man setter tonen med riff som rocker hardt. Riffene er raske, catchy og føles så energiske. Dette er den musikalske magien man bare finner i ren heavy metal. Og det er bare starten på et album som bare blir bedre og bedre for hver låt. Tredjesporet 747 (Strangers in the Night) er en av de mer rolige og melodiøse låtene, men det er med en fantastisk stemning som gir gåsehud. Gitarene er bare fantastiske, både når det er snakk om riff, soloer og gitartone. Tittelsporet er så ufattelig catchy og rocker så hardt som det går an å rocke. Det nærmeste man kommer et svakt spor er den obligatoriske balladen Suzie Hold On, og den er faktisk ganske grei å høre på som en enkel hard rock låt.

Dette albumet er en obligatorisk klassiker for alle metalheads. Det er hard rock ‘n’ roll spilt på en ekte heavy metal måte som ikke bare kom til å definere NWOBHM, men heavy metal. Dette er dypt forankret i rock, men samtidig så er det et av de albumene som viste alle en gang for alle at heavy metal er en egen sjanger separert fra hard rock. Det er til og med tidlig speed metal i noen av låtene. Har du ikke dette albumet, så har du ikke lov til å ha langt hår, bruke dongeri, lær eller kalle deg selv for en metalhead. Dette er en så obligatorisk klassiker at du fortjener ikke en gang å leve med mindre du har den både på CD, kassett og vinyl.



----------------------------------------------------------

Empire of the Scourged er et nederlandsk industrial metal band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres SoundCloud.

Nå over til metal musikkvideoer.


Fanvideo.


Read More...

søndag, april 13, 2014

Metal Søndag 13. april


Earache, 1991

Clandestine er Entombed sitt andre album og deres andre klassiker. Få band kan skryte av å gi ut en klassiker, så to på rad er ganske imponerende. Dette er klassisk svensk death metal. Gitarene har den direkte ondskapsfulle og skitne motorsaggitartonen fra Helvete. Riffene er like onde som gitartonen og er intense som faen enten de spilles raskt eller kryper ned i doom tempo. Dette er riff som dreper. Brutal som faen, men catchy. Det er selvsagt tonnevis av moderne band som er mye mer brutale, men de har ikke riff som er så geniale som de på dette albumet. Vokalen er i likhet med debuten mer hes og sint roping enn growling. Jeg har alltid vært en fan av denne vokalstilen i death metal og jeg savner ikke noen umenneskelig dyp og gurglende growling. Selv om dette er mørk og dyster death metal, så ligger det undertoner av rock i musikken som er med på å gjøre det catchy. Rockeelementet er ikke så tydelig som på senere Entombed album, men de er der.

Det er ingen tvil om at Clandestine er en klassiker. I likhet med alle skikkelige klassikere, så blir bare musikken bedre jo mer man hører på den. Følelsen at man hører på noe intenst, farlig og skummelt forsvinner kanskje litt med årene, men man verdsetter riffene mer. Og ønsker man den intense følelsen man hadde første gang man hørte Clandestine, så holder det med noen øl.

----------------------------------------------------

Running Death er et tysk thrash band med 3 demoer/Ep-er ute. Dere kan høre den siste på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, april 06, 2014

Metal Søndag 6. april




Etter et ganske kult hard rockalbum, så husket Mötley Crüe at de var et metalband. Girls, Girls, Girls åpner med den knalltøffe Wild Side. Det er den perfekte blandingen av skikkelig heavy metal og sleazy rock som gjorde dem kjente til å begynne med. Etterpå kommer tittelsporet med enda mer sleaze. Disse to låtene er hva alle husker fra dette albumet. Resten av albumet er mer hard rock. Det er veldig bra hard rock med en god heavy metalfølelse og den skitne Mötley Crüe følelsen, men det ikke det metal albumet de to første albumene var. Det er det albumet hvor drikkingen, heroin og kokainbruken begynte å slite dem ut. Det høres ikke på musikken, men dette albumet ville ha vært en klassiker om de hadde samme energien som da de startet. Ikke at de burde ha vært edru når de spilte inn dette. Det ville ha ødelagt alt hva klassisk Mötley Crüe sto for. Den ekstrem hedonistiske livsstilen med sex, drugs & rock ‘n’ roll. For til tross av at albumet ikke er så energisk som det kunne ha vert, så er det fortsatt sleazy, vilt og oser av for mye hårspray.

Jeg vet de fleste metalheads rynker på nesen når glam og puddelrock blir nevnt, og at det bare det er de to første albumene som i det hele tatt er metal, men det er ingen grunner til å unngå dette albumet. Det rocker hardt og er catchy. Jeg vil avslutte denne anmeldelsen med å si at balladen You're All I Need er en av mine favorittlåter fra dette albumet. Det handler om en fyr som har drept dama si. Nå er det et kult konsept i seg selv siden vold imot kvinner er metal som faen, men den virkelige grunnen jeg får et kick ut av den er at det er sikkert mange som synes det er en koselig kjærlighetsballade, fordi de aldri har fulgt med på lyrikken. Det er sikkert minst et par der ute som har det som deres låt og har aldri fått med seg hva låta handler om.

---------------------------------------

Hercyn er et amerikansk black metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Fanvideo.

Fanvideo.

Fanvideo.

Read More...

onsdag, april 02, 2014

CIA Lied About Torture To Justify Using It (Senate Report)


Read More...