Skeptikeren

søndag, desember 22, 2013

Metal Søndag 22. desember

Aeternus - Beyond the Wandering Moon

Hammerheart Records, 1997

Beyond the Wandering Moon er et interessant stykke norsk black metal. Musikken er mørk, rå og alt det der slik man forventer fra sjangeren, men gitartonen betydelig mer brutal og blytung slik som i death metal. Vokalen er også mer en dyp og mørk growling enn black metal skrik. Det er et klart element av death metal som er ganske uvanlig i norsk black metal. Det er ingen overraskelse at de skiftet stil til nettopp death to album etter dette. Men til tross for overfladiske death metalelementer, så er dette et veldig rent og rett frem black metalalbum. De fleste låtene ligger i overkant av 6 minutter med de to lengste på 8 minutter. Det gir lytteren nok tid til å sette seg inn i den kalde og episke stemningen. Dette er nok et black metalalbum som fokuserer på iskald natur og hedendom fremfor satanisme. Musikken er som nevnt blytung, noe som gjør at dette er et vanskelig album å høre på om man ikke er i den rette stemningen. Det kan være veldig krevende for lytteren å høre på en hel rekke monotone og mørke låter i over en time i strekk. Musikken føles som å kjempe seg gjennom en ekstrem snøstorm i totalmørke. Det er et slit, og man vil føle at det er bare å gi opp og legge seg ned for å dø. Men det er nettopp det som er mye av tiltrekningskraften til dette albumet. Man kjemper seg gjennom det for å vise gudene at du er sterk og verdig Valhall. Det er en majestetisk og en antikk følelse tvers igjennom alle låtene.

Jeg ser for meg at noen vil ha problemer med å holde seg våken når de hører på Beyond the Wandering Moon for første gang. Det er overveldende og vanskelig å holde konsentrasjonen i en hel time med monoton black metal med death metal tyngde. Men det er nettopp denne type album som er mest belønnende å høre på i lengden. Dette er den type musikk som vokser seg større og større jo mer man hører på den. Dette er musikken for de av oss som drømmer om evig vinter.

-------------------------------------------

Second Grave er et amerikansk doom band som har gitt ut to selvfinansierte EP-er. Dere kan høre den siste på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Jorn - Man of the Dark

Kick Axe - On the Road to Rock

Dream Theater - On the Backs of Angels

lørdag, desember 21, 2013

Responding to Objections 1: Platonism

Meet the Elements - They Might Be Giants (official video)

torsdag, desember 19, 2013

Mr. Deity and the War

onsdag, desember 18, 2013

The Psychology Behind Religious Fundamentalism

Does God Believe in Atheists?

tirsdag, desember 17, 2013

Why The Full Moon is Better in Winter

Why William Lane Craig Thinks Einstein Was Wrong

Birds that Hibernate in Lakes?!

søndag, desember 15, 2013

Metal Søndag 15. desember

Cynic - Traced in Air

Season of Mist, 2008

Focus fra 1993 er uten tvil et unikt album med sin fusjon av teknisk death metal, jazz og prog. Albumet er en av 90-tallets store klassikere, men det var lenge det eneste albumet de gav ut. I 2006 kom de tilbake og gav ut dette albumet to år etterpå. Er det like genialt som Focus? Svaret kommer helt an på lytteren. Det ekstremt lite som minner om death metal i noen av låtene, men prog og jazzelementene selvsagt der. Et nytt element som har blitt lagt til fusjonen er post-rock. Vokalen er ren, lys og melodiøs, og alt som minner om growling dukker bare opp i bakgrunnen. Riffene er fortsatt metal, bare ikke death metal. De er fylt med fantastiske korte gitarsoloer og er tekniske uten å høres ut som instrumentalonani. Trommene er magiske. De er den perfekte fusjonen mellom hard metaltromming og jazztromming. Det er så mye kult som foregår i musikken at det er hele tiden noe nytt å oppdage.

Er du ute etter teknisk death metal eller et album som høres akkurat ut som Focus, så vil du bli skuffet. Er du ute etter jazz metal og/eller progressiv metal som faktisk er progressiv og unik, så er dette albumet perfekt. Traced in Air høres ut som musikk fra en annen verden. Det vil alltids være de som vil hate dette albumet fordi det ikke er som Focus eller ikke hardt, tungt og metal nok, men er du en dedikert fan av progressiv musikk, så er dette et album du må høre på.

-----------------------------------------------------------------

Life Demise er et tysk black metal band med to demoer ut. Dere kan høre den siste på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Dark Moor - Love from the Stone

Sahg - Godless Faith

Black Sabbath - Killing Yourself to Live

fredag, desember 13, 2013

There's no such things as Hard and Soft Sciences

torsdag, desember 12, 2013

Satan Is Causing Trouble In Oklahoma

Crazy Creationist Mother Goes On Lying Spree

søndag, desember 08, 2013

Metal Søndag 8. desember

I - Between Two Worlds

Nuclear Blast, 2006

I er sideprosjektet til Abbath og Demonaz fra Immortal. Det er en rekke andre nevneverdige musikere i I, men dette bandet kan ses som en utvidelse av Immortal. Mye av den samme iskalde og episke stemningen er der, og musikken kan av og til høres ut som Immortal på deres mest melodiske. Vokalen til Abbath er også ikke så ulik den han bruker når han synger for Immortal. Den er hes, men ikke langt nær så skrikende. Man kan sitte å sammenligne I med Immortal til man blir blå i trynet, men til syvende og sist, så er I sin egen unike greie. Det er episk heavy metal med et hint av black metal, og det er en av de aller mest vellykkete fusjonene mellom de to sjangrene jeg noen gang har hørt. Riffene er alt man kan ønske fra episk black metal. Immortal er eksperter i å skape musikk som gir lytteren indre bilder om snøkledde fjell og store iskalde landskaper urørt av dødelige mennesker, og her får de det til igjen med bruk av old school heavy i stedet for black metal med råe riff og blast beats. Musikken gir mye av den fantastiske følelsen man finner i vikingalbumene til Bathory (å sammenligne episk metal med Bathory er det største kompliment man kan gi denne type metal). Alt føles som ekte metal fra start til slutt. Man kan kjenne den kalde vinden i ansiktet og se majestetiske fjell når man hører på Between Two Worlds.

Alle fans av ekte metal må høre på dette albumet. Elsker du Cirith Ungol , tidlig Manowar, vikingperioden til Bathory og all ekte, episk og ren metal, så vil du også elske I. Dette er et album som vil bli husket som en klassiker. Jeg var ikke overbevist første gang jeg hørte på Between Two Worlds, men musikken har bare vokst og vokst hver gang jeg har hørt på det.

----------------------------------------------------

Soulseller er et stoner band New Zealand med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Torture Division - Traumatic Inhuman Severance

Fanvideo.

Splatter Whore - Foul Stench from the Vents

Fanvideo.

Opeth - Porcelain Heart

søndag, desember 01, 2013

Metal Søndag 1. desember

Brain Drill - Apocalyptic Feasting

Metal Blade Records, 2008

Gjennom 2000-tallet, så har det vært en trend i teknisk death metal at det skal være superteknisk. Det skal være så mange avanserte riff og temposkiftninger skviset i alle låtene som overhodet mulig. Tradisjonell låtstrukturer blir kastet ut og lytteren blir bombardert med en million ulyder som man må ha doktorgrad i musikkteori for å forstå. Brain Drill er et veldig typisk eksempel på denne trenden. Trommene er hyperraske tekniske blast beats. Riffene er overalt og gitarene lager stadig vekk nudlenudlenududeldliniinudleniii ulyder. Jeg antar det er en bass der også siden det er soloer som ikke er nudlenudleiienudliniinudleniii ulyder. Hver gang jeg hører på dette albumet, så er musikken så overveldende at jeg glemmer av det er en gitarsolo på låta Swine Slaughter som faktisk har noe som minner om en faktisk melodi og tror bestandig det er en kvinnestemme som plutselig begynner å synge. Det er så mange noter i hver låt at det er umulig å huske noen av dem når albumet er over.

Jeg antar mange som synes min beskrivelse av dette albumet får det til å høres forferdelig ut, og jeg ser for meg at de fleste vil synes det er forferdelig når de hører musikken. Dette er en trend mange hater, inkludert fans av brutal death metal. Dette er musikk for de av oss som faktisk liker instrumentalonani og ikke trenger låtstrukturer. Dette betyr ikke at man må være noe geni for å like dette. Jeg kan null musikkteori og kan ikke spille noen instrumenter, men jeg har null problemer med å like dette for hva det er. Det er kalkulert kaos og intens brutalitet, og det høres bare riktig ut for meg. For meg er dette det neste logiske steget i teknisk death metal, og jeg håper at vi vil ha enda mer teknisk, abstrakt og kaotisk death metal i fremtiden. For meg er den beste musikken den som ikke høres ut som musikk.

------------------------------------------------------

Bones er et belgisk death metal band med en demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Morbid Macabre - Pray You Damned

King Diamond - Sleepless Nights

Van Canto - The Seller of Souls

Abonner på: Innlegg (Atom)