RE: Best Reply to an Atheist...
|
| 0
kommentarer
onsdag, mai 15, 2013
mandag, mai 13, 2013
søndag, mai 12, 2013
Metal Søndag 12. mai
Noise Records, 1987
En hver fan av old school ekstrem metal er godt kjent med
Celtic Frost. Deres innflytelse på tidlig black metal, death metal og death
doom er gigantisk. De var unike helt fra starten av, men det var på Into the
Pandemonium de virkelig tok av. Dette er et av de aller første metalalbumene
man kan kalle avantgarde. Det er kanskje ikke så sært og rart som senere band
og album som ser på som avantgarde, men for 1987 er dette sære saker. Det er
fortsatt klassisk Celtic Frost. Riffene er tunge og fucking geniale som
forventet. Låtene er fantastisk metal og noen av deres beste. Men fra starten
av kan man høre at dette ikke er noe normalt metalalbum. De åpner med en cover
av Mexican Radio av post-punkbandet Wall of Voodoo. Et veldig uvanlig valg, men
de får den til høres skikkelig metal. Resten av albumet blir bare rarere i de
neste låtene. Elementer av goth, opera, neoklassisk og and rare ting dukker
opp. Det er til og med en instrumental elektronisk hip hop låt. Samtidig er det
fortsatt klassisk Celtic Frost som en hver seriøs metalhead kjenner og elsker. Det
er skikkelig metal, bare på en unik måte med bruk av andre sjangre som ingen
hadde gjort det på før dette albumet. Eller gjort siden dette albumet. Det er
ingen album som kommer nært hva Celtic Frost gjorde her.
Rart å tenke på hvordan de gikk fra noe så genialt som Into
the Pandemonium, for å så lage noe så elendig og banalt året etterpå. Jo mindre
vi snakker om oppfølgeren, jo bedre. Det
skulle gå hele 19 år før de gav ut noe like genialt igjen etter dette, men det
er noe vi skal se nærmere på i en fremtidig utgave av Metal Søndag.
------------------------------------------------------
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
torsdag, mai 09, 2013
mandag, mai 06, 2013
søndag, mai 05, 2013
Metal Søndag 5. mai
Selvfinansiert, 2003
I de siste 10 årene, så heavy metal et skikkelig comeback.
Gamle band kommer tilbake og nye band holder sjangeren gående. En stil av
tradisjonell heavy metal jeg virkelig digger og som er glad for at er tilbake
er den enkle rett frem typen som bare er der for å rocke hardt. Ingenting episk
eller nerdete, bare harde catchy riff som oser av sleaze. Den typen heavy metal
som er ment å bli spilt i barer og som du vet er jævlig bra live. Svenske Sister
Sin er akkurat alt dette. Med Liv Jagrell som frontkvinne og vokalist, så har
Sister Sin blitt mer og mer kjent blant metalheads of hardrockere. Deres debut
Dance of the Wicked er like under en halvtime lang og upolert, men var den
perfekte starten på deres karriere. Kort, men så bra at man blir sulten på mer.
Den korte lengden og litt råe lyden gjør at dette er
nesten mer en demo enn et album, men det er mye av sjarmen. Man hører et ungt
band som bare vil komme ut på scenen og spille skikkelig kul heavy metal. Dette
er den typen metal som både fans av heavy metal og hard rock kan høre på sammen
og drikke øl til.
------------------------------------------
Jötnar er et nederlandsk folk metal band med en demo ute.
Deres kan høre hele demoen på deres ReverbNation.
Det var Platemesse og Kiss Expo på Glassheim i går. Jeg
brukte 4000 kr på CD-er. Det ble 3 bæreposer med metal, hard rock, punk rock og
prog, så jeg har mye å høre på fremover. Tidligere KISS gitarist Bruce Kulick
var der med tidligere Mötley Crüe vokalist og gitarist John Corabi. De hadde senere
på kvelden et akustisk sett der de spilte KISS låter og en Mötley Crüe låt. Det
låt ganske fint. Etterpå spilte et band som het Beasto Blanko, som jeg ikke vet
noe som helst om. Men de var ganske bra. Neste band var The Dead and Living,
som har spilt på Gassheim noen ganger før og har til og med en låt dedikert til
klubben. Jeg anbefal alle som liker goth og hard rock å sjekke dem ut.
Men kveldens høyde punkt var de to metalbandene som
spilte. Først Thunderbolt, som var like bra som vanlig. Jeg har skrevet om debutalbumet
deres her på Metal Søndag. De som måtte bry seg kan lese anmeldelsen her.
Kveldens siste band var ingen andre enn Sister Sin. de
er grunnen til at jeg valgte å skrive om dem i dag. Jeg har vært en fan over et
år nå eller lengre, så å se dem live var virkelig tøft. Jeg var litt redd for
at jeg skulle være for trett siden de kom på scenen så sent, men jeg våknet
virkelig når de begynte å spille. En fantastisk dag og kveld.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
mandag, april 29, 2013
søndag, april 28, 2013
Metal Søndag 28. april
Osmose Productions, 1996
Jeg har tidligere skrevet om de to første albumene til
Mystifier. De er viktige klassikere som var med på å forme black metal og alt
det der. Men uansett hvor bra og viktige de er, så er de ingenting sammenlignet
med The World Is So Good That Who Made It Doesn't Live Here. Albumet fanger
oppmerksomheten din med en neste operalignende stemme som synger de første
ordene. Det er så sært, men samtidig kult at man virkelig begynner å følge med
på musikken. Den går raskt over til en mørk og dyp black metal vokal. Riffene gjennom
hele låta er drittøffe. De er uten tvil black metal, men har sin egen unike
sound med en fantastisk mix av brutalitet og melodi. Operavokalen dukker kun
opp igjen her og der gjennom albumet, og den er like sær og fucked opp hver
gang man hører den. Både riff og vokal skaper en mørk og okkult atmosfære, og
atmosfære er nettopp det viktigste i hele back metal sjangeren. Dette er
nettopp det black metal skal være. Unik, sær og ond.
Dette albumet er sykt bra og genialt. Old school som faen
uten å være klisjé på noen måte. I likhet med de to forrige albumene, så er
dette obligatorisk for en hver black metal fan. Dette er alt det ekte black
metal skal være.
--------------------------------------
Absorde er et amerikansk atmosfærisk death metal band med
en demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Myspace.
Nå over til metal musikkvideoer.
Judas Priest cover.
|
| 0
kommentarer
lørdag, april 27, 2013
søndag, april 21, 2013
Metal Søndag 21. april
Arista, 1983
Ministry er kanskje det mest kjente bandet innenfor
industrial metal og rock. De er blant de første til å kombinere de sjangrene. Men
det ikke alle vet er at de startet som et popband. Vi snakker om ren 80-talls
new wave pop med null hint av verken industrial, metal eller rock. Bare synth, trommer og vokal. Og det verste er
at det faktisk er ganske kult å høre på, men man må selvsagt være en fan av
80-tallspop for å få et kick ut av dette. Det er veldig mange fine lag med
synthriff gjennom hele albumet, som gjør at det er verdt å høre på selv om man
ikke nødvendigvis er så stor fan av pop. Det er morsomt å høre Al Jourgensen
synge med en britisk aksent. Jeg antar han prøvde å late som om at Ministry var
et av de mer populære britiske new wavebandene i stedet for amerikansk. Albumet
ble utgitt som With Sympathy i USA, men Work for Love i resten av verden. Forskjellen
på de to versjonene er rekkefølgen på track listen, og at låta What He Say
heter Do the Etawa i den internasjonale versjonen.
Dette albumet er et kult stykke 80-talls pop for fans av
new wave og for dedikerte fans som må ha alt av Ministry. Det er et album du
kan trygt oppe over hvis du er først og fremst er interessert i industrial
og/eller metal, men du vil gå glipp av et bra stykke med pop.
-----------------------------------------
Fenrismaw er et amerikansk death metal band med en
selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Myspace.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)
