What’s Eating The Titanic?
|
| 0
kommentarer
mandag, juni 15, 2026
søndag, juni 14, 2026
Metal Søndag 14. juni
Drakkar Productions, 2005
Rundt 2000-tallet begynte det å skje store forandringer i black metalsjangeren i både sound, atmosfære og hvem musikken var laget for. I stedet for å dytte musikken til mer ekstreme nivåer med mer aggresjon og hat, så var det flere band som ikke bare fokuserte mer på atmosfære, men også så til sjangre som post-rock, dream pop og shoegaze for inspirasjon. Sjangre mer assosiert med indie rock, men som hadde flere av de samme elementene som black metal som fuzzy og forvrengte gitartoner og ikke minst tremoloriffing. Dette førte til stilen vi i dag kaller blackgaze som ble grunnlagt av franske black metalbandet Alcest. EP-en Le secret fra 2005 er sett på av mange som det første eksemplet på blackgaze. En 27 minutter lang EP med to lange spor som tok black metal i en helt annen retning den gang. Musikk som i stedet for å ta lytteren til grimme mørke skoger og fjell i vintermørket tar dem til noe eterisk og vakkert, grønne landskaper med gyldent sollys som kommer gjennom løvverket i trærne. Det er varm og euforisk musikk.
Musikken på Le secret er utvilsomt black metal til tross av denne beskrivelsen. Man kan høre det i riffene, at det er en viss aggresjon i dem og en hardhet til gitartonen. Vokalen, i det minste på den andre låta, er black metalskriking. Det er hard og tung musikk med elementene man vinner i mørk og grim black metal. Men måten det er satt sammen på og følelsen bak musikken er tydelig vakker. Det er magisk og noe som står ut fra hordene av black metal utgivelser som kom ut før. Alcest var et av de bandene som banet veien for noe nytt og viste black metalsjangerens uendelig potensiale til å bevege seg enda lengre vekk fra sine speed metalrøtter. Utgaven jeg har er en 2011 utgivelse som åpner med to nyinnspillinger før de to originale sporene. Forskjellen mellom nyinnspilling og original er først og fremst i lydproduksjon, med de nye sporene som har en oppgradering i lydkvalitet, mens de originale er mye råere. Det er vanskelig for meg å si hvilken jeg liker best siden black metal skal være rå, men jeg føler at det eteriske kommer mer frem i de nyere utgavene. Uansett utgave, så er det ingen tvil om at dette er en av de historisk viktigste EP-ene i black metalsjangeren.
---------------------------------------------------------------------------
Damager er et fransk thrashband som har gitt ut tre demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
torsdag, juni 11, 2026
Meet the slow loris, the only venomous primate in existence - Stephanie A. Poindexter
|
| 0
kommentarer
onsdag, juni 10, 2026
tirsdag, juni 09, 2026
mandag, juni 08, 2026
søndag, juni 07, 2026
Metal Søndag 7. juni
Selvfinansiert, 1992
Timeghoul er et navn som er garantert til å dukke opp når man snakker om obskur death metal fra 90-tallet. De gav aldri ut noen album, bare to demoer. Tumultuous Travelings er 25 minutter med ganske så unik death metal for noe som kom ut i 1992. Kanskje ikke så rart at det er unike saker siden sjangeren fremdeles var under utvikling og ikke fullt definert. Dette er langt mer intellektuell musikk enn den typiske voldelige death metal som handler om splatter og zombier. Det er lyrikk om science fiction og musikk som strekker seg imot det tekniske og progressive uten å helt gå over grensen til det som kan beskrives som rett frem death metal. Med andre ord er det god variasjon i både riff og tromming som ikke er for kaotisk og viser at de har godt forståelse av låtskriving. Det er en veldig god tung sound tvers igjennom demoen som gir gitarene akkurat den rette brutaliteten. Det ligger på siden av rå og lo-fi siden det er en demo, men akkurat klar nok sound til at det høres bedre ut enn så mange andre demoer. Med den dype growlingen og fantastiske instrumenteringen, så er Tumultuous Travelings en demo som fortjener klassikerstatus på lik linje med alle de ikoniske albumene fra denne tiden.
Det blir en dyr affære å spore opp denne kassetten hvis man ønsker den i samlingen. Jeg så en kopi for salg for €100 mens jeg sjekket under skriveprosessen av denne anmeldelsen. Da er det billigere og enklere å spore opp samlealbumet 1992-1994 Discography fra 2012 på CD, eller endra bedre, 2013 utgaven jeg har med en ekstra CD med live opptak. Man trenger ikke å høre på Tumultuous Travelings så mange ganger for å forstå hvorfor Timeghoul er et såpass ikonisk navn til tross av at de aldri gav ut noen album.
----------------------------------------------------------------------
Decarnata er et internasjonalt melodiøs death metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Rick Johnson som var trommis for det ikoniske sludge doombandet Grief døde denne måneden uten at det er noe spesifikt dato. Grief er et band jeg fremdeles ikke har hørt på enda, men bli ikke overrasket når det dukker opp noen anmeldelser.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, juni 06, 2026
Abonner på:
Innlegg (Atom)
