torsdag, desember 31, 2015

The Banach–Tarski Paradox


Read More...

How playing an instrument benefits your brain - Anita Collins


Read More...

onsdag, desember 30, 2015

The most groundbreaking scientist you've never heard of - Addison Anderson


Read More...

mandag, desember 28, 2015

What would happen if you didn’t sleep? - Claudia Aguirre


Read More...

How to unboil an egg - Eleanor Nelsen


Read More...

The Atlantic slave trade: What too few textbooks told you - Anthony Hazard


Read More...

søndag, desember 27, 2015

Metal Søndag 27. desember



Det er visse band som har en så perfekt sound at man ender opp med å søke opp band som kopierer den sounden fordi man ikke kan få nok. Uansett hvor uoriginalt det er og hvor mye bedre originalen er enn disse klonene, så ender man opp med å skikkelig digge det. Det kan aldri være for mange hard rockband som er AC/DC kloner, for mange old school black metalband som er Hellhammer kloner, og ikke minst, det kan aldri være for mange heavy/punk/proto-speed metalband som er Motörhead kloner. Speedwolf fra Denver er den perfekte kombinasjonen av Motörhead, punk/hardcore, thrash fra midten av 80-tallet og virkelig rå NWOBHM fra helt på starten av 80-tallet. Gitarer og trommer er raske som faen og har den fantastiske råe følelsen av fare, fyll og tvilsomme røykfylte barer der du vil få deng av en gjeng med svære svette bikere fordi du tilfeldigvis så i deres retning. Vokalen er av den råe typen og selvsagt ikke helt ulik Lemmy sin hese stemme. Riffene på Ride with Death er fantastiske og det er noen kule gitarsoloer med på kjøpet. Det er med andre ord alt det man forventer og ønsker fra denne type band og album.

Er dette like bra som det beste av Motörhead? Så klart ikke, men det er like bra som det nest beste av Motörhead og flere ganger bedre enn en god del Motörhead album. Digger man heavy metal, rå rock ‘n’ roll, tidlig speed metal og selvsagt Motörhead, så er det ingen tvil om at man vil digge dette albumet. Dette er musikk man blir skikkelig øltørst av.

-------------------------------------

Zamorak er et amerikansk black metal band med to selvfinansierte EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

onsdag, desember 23, 2015

Is math discovered or invented? - Jeff Dekofsky


Read More...

The Philosophy of Rick and Morty - 8-Bit Philosophy


Read More...

mandag, desember 21, 2015

The Infinite Hotel Paradox - Jeff Dekofsky


Read More...

søndag, desember 20, 2015

Metal Søndag 20. desember




Fistful of Metal er et av de aller første thrashalbumene som kom ut og som startet Anthrax sin karriere som en av de fire store av amerikansk thrash. Selv om dette er et thrashalbum, så er dette fra en tid hvor speed metal og thrash ikke hadde separert til egne sjangre enda, så man sitter med en miks av begge sjangrene her. Man har NWOBHM røttene til speed metal blandet sammen med de mer hardcoreinspirerte elementene til thrash side om side. Man kan høre alle elementene her som skulle forme sounden Anthrax ble kjent for på de senere albumene. Musikalsk sett er de ikke helt i mål enda med å bli Anthrax, men i gjengjeld har de mye energi og gode riff her. En annen ting som skiller seg ut fra senere album er dette er før de fikk Joey Belladonna på vokal. I stedet er det Neil Turbin, som går for en betydelig mer råere og villere vokalstil enn Belladonna sin mer melodiøse stil. Ellers er ikke stemmene deres så veldig forskjellige. Belladonna er kanskje teknisk flinkere, men Turbin har den rette energien for dette albumet.

Dette albumet har all den sjarmen man måtte ønske seg i tidlig thrash, fra tydelig speed metalrøtter til den ungdommelige energien. Alle låtene er fulle av gode riff, det er thrash og speed for alle pengene og det er stort sett alt det man ønsker fra denne type musikk. Er dette albumet bra nok og viktig nok å kalle det for en klassiker? Jeg vil si det. Det er langt i fra det beste eller viktigste som kom ut i 1984, men det er nært nok. Det er i det minste absolutt null grunner til å hoppe over dette albumet om de liker old school thrash og speed metal.

------------------------------------------------

Xoth er et amerikansk death metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, desember 13, 2015

Metal Søndag 13. desember




Etter at Rob Halford forlot Judas Priest 1992, så erklærte han at heavy metal var død og dannet groove metalbandet Fight. Vi er ikke her for å snakke om Fight eller Judas Priest, men da han fikk fornuften tilbake og gav ut Resurrection i 2000. Resurrection er ren heavy metal. Vi snakker om raske og catchy riff, og selvsagt en masse energi. Det kommer nesten som en selvfølge at det høres ut som noe Judas Priest ville ha gitt ut rundt denne tiden om de ikke var fanget opp av 90-tallets trender. Metal Mike Chlasciak og Patrick Lachman er ingen Glenn Tipton og K. K. Downing, men det er en bra ting siden det gir gitarene en egenart fremfor å være en blåkopi av Judas Priest. Når det er sagt, så kommer riffene nært nok at man skulle tro at man hører på Judas Priest på enkelte låter. Men det er neppe noe problem for noen. Når man har Rob Halford på vokal, så forventer man den sounden. Stemmen hans er som skapt for ren og ekte heavy metal. Han er i toppform her og det er en musikalsk orgasme å høre på han synge, og på toppen av det hele, så er det en duett med selveste Bruce Dickinson på låta The One You Love to Hate.

Det er ingen tvil at en hver fan av skikkelig heavy metal burde skaffe seg dette albumet. Det er der oppe på samme nivå med noe av det beste Judas Priest gav ut. Hver låt er full av gode riff og god stemning. Det er et av de albumene som gjør at man får lyst til å ta frem øl for å feire at det eksisterer. Det er et av de albumene som gjør livet verdt å leve.

---------------------------------------------------

Boudain er et amerikansk stoner/doom band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, desember 06, 2015

Metal Søndag 6. desember


Selvfinansiert, 2015

Jøtnarr er et britisk black metalband med både crust punk og sludge metal i sounden. Det vil si, black metal er kanskje det nærmeste man kommer til noen god sjangerbeskrivelse. Musikken har en mer moderne og urban følelse enn hva mange assossirer med black metalsjangeren. Det er også musikk som er vanskelig å beskrive utover det. Black metaldelen av musikken er mest tydelig i riffene når de spiller fort, men når de senker farten, så hører det mer som atmosfærisk sludge (eller post-metal som mange kaller det). Musikken er fylt med sterke følelser og de hese skrikene svever over lydlandskapene de skaper med de varierte elementene som er i alle låtene.

Burn and Bury er bare 16 minutter lang, men det er ganske intense 16 minutter hvis man lar seg fange opp av stemningen. Det er bare 150 kopier som er trykket opp på CD, og 100 kopier på kassett. Heldigvis er de ikke solgt ut enda på bandets Bandcamp.

--------------------------------------------------


Jeg har begynt å skrive for permafrost.today. Jeg fortsetter å poste Metal Søndag her, men jeg vil også poste Metal Søndag, samt andre anmeldelser på permafrost.today.

--------------------------------------------------

Eyes in the Void er et østerisk metalcore band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Fanvideo.

Read More...

onsdag, desember 02, 2015

Floating City DEBUNK


Read More...