søndag, juni 29, 2014

Metal Søndag 29. juni



Det finnes ikke noe bedre enn ren og ekte heavy metal, så det er alltid fantastisk når noen gir ut et album som høres ut som det ble spilt inn i 1981. Svenske Bullet er et av de bandene. Bullet er den perfekte kombinasjonen av de første Accept albumene og Judas Priest på deres mest primitive. Noen vil si Bullet høres akkurat ut som AC/DC, men Bullet er ren metal, ikke hard rock. Det er selvsagt mange likheter med AC/DC på grunn av vokalen og de enkle riffene, men Bullet er mer en kopi av tidlig Accept enn AC/DC. Jeg har allerede nevnt 1981, men Heading for the Top høres nesten mer ut som det kom ut i 1980 eller til og med 1979. Dette er den primitive og rene formen av heavy metal som forsvant etter som metal utviklet seg gjennom 80-tallet. Den typen metal Saxon spilte den gang. Primitiv, på grenselandet til å være ganske enkelt hard rock og med mer energi enn hva man skulle tro var fysisk mulig. Musikken føles så ekte og levende. Heading for the Top er det perfekte beviset at den beste musikken er ofte primitiv og catchy.

Det er sikkert nok av idioter som vil avvise dette albumet og si at låtene er for like og ensformige, at de bare er enda en AC/DC klone (som om det skulle være en dårlig ting) eller at det bare er enda et uoriginalt retroband. Som nevnt er disse folkene idioter og tar feil. Alle låtene er sjokkfulle av energi og har bestandig et primitivt klassisk heavy metal riff gående, de er en tidlige Accept klone, ikke en AC/DC klone, og de skiller seg ut fra andre såkalte retroband med at de er på samme nivå som bandene i stilen de prøver bringe tilbake. Heading for the Top er en klassiker i mine ører som aldri blir kjedelig uansett hvor mange ganger jeg hører på det fra start til slutt. Fuck Manowar, dette er hva virkelig heavy metal høres ut som.

-------------------------------------

Eternal Judgment er et canadisk thrash band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre den siste EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Fanvideo.



Read More...

søndag, juni 22, 2014

Metal Søndag 22. juni



Black metal er en sjanger som kan være vanskelig å sette seg inn i. Enkelte band og album er enkle nok å forstå så lenge du aksepterer at det skal være stygt og rått, men når det kommer til band som Choronzon, så kan det bli litt for surt og sært selv for black metalfans. Ikke fordi musikken er noe spesielt mer ekstrem enn vanlig, men på grunn av den okkulte og drømmeaktige måten låtene er satt sammen på. Musikken er dypt forankret i industrial og høres ofte ut som nettopp det, bare mer black metal. Det er bruk av elektronisk musikk og trommene er laget med en trommemaskin, så de har en umenneskelig og sjelløs følelse over dem. Sammen med den stygge gitartonen og lydproduksjonen, så skaper de noe marerittaktig som nok vil gi mange lyttere hodepine etter bare noen få låter. Musikken er direkte ubehagelig og alt annet enn catchy. Man vil huske lite av hva man har hørt på annet enn at det var grusomt. Det føles som en drøm man har i halvveis våken tilstand. Men gidder man å høre på dette albumet flere ganger, så vil man oppdage gode riff og at det er faktisk jævlig kul musikk.


Dette er et album bare noen få vil i det hele tatt like, enda mindre høre på fra start til slutt. Synd, siden dette er nettopp den type ubehagelig musikk mange black metalmusikere ønsker å lage. Som nevnt er det ikke at musikken er for ekstrem som er problemet, men mer hele atmosfæren bak musikken. Dette er med andre ord ikke musikk for den gjennomsnittelige headbanger som vil ha kule riff å drikke øl til. Dette er for fans av seriøs okkult musikk, og de mest ekstreme sidene av black metal og industrial. P.Emerson Williams som står bak all musikken er fortsatt aktiv og Magog Agog er det perfekte stedet å starte for de våger å utforske hans marerittverden fra en annen verden.

----------------------------------------------------

Loss of Self er et australsk black metal band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre den første demoen på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

torsdag, juni 19, 2014

inFact: Homeopathy


Read More...

onsdag, juni 18, 2014

Minst 600 russere drept av høyreekstreme

Mens høyreekstremismen er på retur i Vest-Europa, øker den i Russland.

Siden 2004 er 600 personer drept av høyreekstreme i Russland. Men mørketallene kan være store.

Det mener forsker Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han deltar i arbeidet med å bygge opp et forskningsmiljø på terrorisme ved instituttet, sammen med kollega Jacob Ravndal.

Link

Read More...

mandag, juni 16, 2014

Woman Attacked For Being Muslim, Except She's Catholic


Read More...

søndag, juni 15, 2014

Metal Søndag 15. juni



Detest er et dansk death metalband som gav ut noen demoer og dette albumet, og det er det hele. De er fortsatt aktive, men de har ikke gikk ut noe nytt. Musikalsk er det ganske rett frem 90-tallsdeath metal. Blytunge riff, og vokalen er selvsagt growling. Det er lite misbruk av blast beats og det er for det meste bra skrevet låter med gode riff. Musikalsk er det ikke mye som skiller dem ut i fra andre death metalband fra denne tidsperioden. Det som gjør dem interessante er at Dorval er et konseptalbum med fantasy/science fiction historie bandet har skrevet basert på tegneserien Laïlah av Caza. Handlingen foregår på planeten Dorval, som blir invadert av et intergalaktisk imperium som utrydder dens befolkning. Den blåe kvinnen på coveret gjemmer seg på en øy der hun driver på med magiske ritualer. Kommandant Zyrion fra den invaderende hæren finner henne og voldtar henne, for å selv bli drept av henne og det magiske ritualet fullføres, som hevne hennes utdødde rase.

Som nevnt, så der det lite musikalsk som skiller Detest og dette albumet fra annen death metal fra denne tidsperioden. Det er at det er et fantasy/science fiction konseptalbum som gjør dette unikt. Dette er ikke noen tapt og glemt klassiker, og musikken er ikke teknisk eller eksperimentell nok til å virkelig passe lyrikken. Det er uansett at album som er verdt å spore opp. Det er bra nok death metal og historien andreledes nok til at det er verdt å følge med på lyrikken. Det er et unikt album på sin egen måte selv om musikken aldri beveger seg utenfor rettfrem death metal. Noen ganger er rettfrem death metal mer enn bra nok til å skaffe seg et album, og at det er et konseptalbum blir en bonus.

------------------------------------------

Manifestor er et svensk death/thrash band med to demoer ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Dere kan se noen illustrasjoner av Caza, som skrev tegneserien albumer er inspirert av her og her. Det er ikke han som har illustrert platecoveret. Det er gjort av en fyr som heter Franz Theis, som jeg ikke kunne finne noe info om.

Nå over til metal musikkvideoer.


Fleetwood Mac cover.


Read More...

torsdag, juni 12, 2014

Southern Baptist Pastor embraces gay son. Congregation reacts in a surprising way.


Read More...

Christian Homeschoolers Run 'Concentration Camp'


Read More...

søndag, juni 08, 2014

Metal Søndag 8. juni



I 1985 gav Iron Maiden ut sitt første livealbum, og det er muligens et av musikkhistoriens beste livealbum. Opptakene er fra World Slavery Tour, som startet den 9. august 1984 og slutten den 5. juli 1985. Dette er klassisk Iron Maiden da de var i toppform. De har alltid vært et fantastisk liveband, og dette livealbumet fanger opp den magiske energien bare de kan skape. Det finnes ikke et eneste kjedelig øyeblikk eller låter som ikke er spilt til perfeksjon. Bandet er energisk, publikum er energisk, og du som lytter vil være energisk før du er halvveis i åpningssporet. Live After Death åpner med en tale av Winston Churchill før Aces High dundrer i vei. Man kjenner at man virkelig ønsker at man var der blant publikum tilbake i 1984/85. Mange av disse låtene høres bedre ut live enn de gjør i studio, og det kommer tydelig frem på Live After death.

Dette er et obligatorisk livealbum. Man må seriøst hate livealbum, metal og musikk for å ikke digge Live After death. Dette er et album som burde være i alle platesamlinger.

----------------------------------------

Lord Fist er et finsk heavy metal band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre den første demoen på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Fanvideo.



Read More...

søndag, juni 01, 2014

Metal Søndag 1. juni




Regurgitate har alltid vært et kvalitetsband som har stått over de aller fleste goregrindband. De spiller typisk goregrind, men med mye talent. Sickening Bliss er ikke et album hvor alle låtene består av de samme primitive death metal/grindcore riffet og den eneste måten å skille mellom låtene er samplene de har tatt fra skrekkfilmer og/eller pornofilmer. Faktisk er det nesten ikke noen lydsampels å finne, bare kule riff. Hver låt står frem som genial og bra spilt. Det er ren og brutal grindcore hele veien med akkurat rette dosen med death metal som gjør at dette er skikkelig metal. Det er selvsagt splatterlyrikk om råtne lik, brutal drap og tarmer som blir revet ut.  Vokalen er fin blanding av hese skrik og dyp gurglende growling. Trommene er ville og det er blast beats hele veien. Gitarene er brutale. Det høres akkurat ut som typisk goregrind, bare gjort så mye bedre enn så mange andre band i den stilen.

Det er ingenting her som vil overraske veteraner i stilen, annet en hvor jævlig bra dette albumet er. De vet når de skal spille fort som faen og når de skal spille mer sakte og la lytteren bli knust av tunge riff. Det er den perfekte miksen av brutalitet og energi. Uansett hvor mye grindcore og death metal man har hørt fra før, så høres dette friskt og jævlig kult ut. Selv de som hater alt som minner om goregrind må innrømme at disse riffene er jævlig kule. Regurgitate er og blir et av de beste bandene der ute.


---------------------------------------------

Dawn of Valor er et amerikansk power metal band med to selvfinansierte EP-er ute dere kan høre en låt fra dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...