fredag, august 30, 2013

Phone Buttons - Numberphile


Read More...

mandag, august 26, 2013

Where Was The Big Bang?


Read More...

Russia To Target "Extreme Atheism"


Read More...

søndag, august 25, 2013

Metal Søndag 25. august



Mange ser på black metal som en typisk norsk ting, mens death metal er en mer svensk ting. Til tross av dette, så har svenskene klart å komme med black metal som kan konkurrere med den norske. The Black er stykke med skikkelig rå og grim old school black metal. Ikke bare i form av musikken, men de har Jon Nödtveidt (mest kjent fra Dissection) på gitar og vokal. Jon Nödtveidt har vært i fengsel for å være medskyldig i drap og begikk ritualistisk selvmord i 2006. Han var en skikkelig satanist og alt det der, så dette er virkelig kvlt black metal. Vokalen og riffene han er betydelig råere enn noe av låtene han laget og fremførte for Dissection. Musikken har den virkelige råe, kalde og satanistiske stemmingen ekte black metal skal ha. En sjelden gang i blant, så dukker keyboards opp i musikken. De er sjeldne nok til at de aldri er i veien for riffene og de gjør en god jobb med skape en mørk stemning. Dette er den rene ondskapen som alle tilhengere av old school leter etter.

Jeg ønsker å avslutte denne anmeldelsen med Jon Nödtveidt sin holdning til selvmord:

"The Satanist decides of his own life and death and prefers to go out with a smile on his lips when he has reached his peak in life, when he has accomplished everything, and aim to transcend this earthly existence. But it is completely un-satanic to end ones own life because one is sad or miserable. The Satanist dies strong, not by age, disease or depression, and he chooses death before dishonor! Death is the orgasm of life! So live life accordingly, as intense as possible!"

--------------------------------------

7.5 Tonnes of Beard er et britisk sludge band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres ReverbNation.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

tirsdag, august 20, 2013

HILARIOUS! Robert Price q&a answers rant


Read More...

The Courtier's Reply by PZ Myers

Read More...

Garbage Doesn't Lie


Read More...

Science, Religion, and the Big Bang


Read More...

søndag, august 18, 2013

Metal Søndag 18. august


Big Chief, 1991


Vanligvis skriver jeg om album fordi de er klassikere, men i dette tilfellet, så er det handler det om et album som jeg synes er jævlig bra. Andre grunnen til at jeg skriver om det, er at det er det eneste album Dead Horse gav ut etter klassikeren Horsecore: An Unrelated Story That's TimeConsuming, som jeg skrev om tilbake i 2010. Debuten var et mesterverk innenfor både tidlig death metal og crossover thrash, mens dette albumet er mer rettfrem thrash. Det er ingenting superoriginalt, unikt og fantastisk sammenlignet med den legendariske debuten, men det er helt greit siden det er et veldig kult album til tross av det. Det er solide riff hele veien som jeg assosierer med tidlig 90-talls thrash. Av og til dukker det hint av death metal i form av både vokal, riff og tromming, som gjør dette til et lite hakk mer ekstremt en vanlig thrash. En klage jeg har er lydproduksjonen på CD-utgaven jeg har. Lyden er på et så lavt nivå. Det er selvsagt bare å skru opp lyden, men med tanke på at jeg alltid har lydvolumet på max, så hjelper det meg lite.

Dette albumet kan føles som nedtur etter debuten, men Peaceful Death and Pretty Flowers blir betydelig bedre etter at man har hørt på det 20-30 ganger. Så bra at man ender opp å høre på det like ofte som debuten. Det er et bra stykke thrash, og med tanke på at Dead Horse bare gav ut 2 album, så er det like greit å skaffe seg begge.

---------------------------------------------

Dishearthed er et chilensk melodiøs death metal band som har gitt ut 3 demoer/EP-er. Dere kan høre den siste EP-en på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

torsdag, august 15, 2013

Sam Harris - "Tsunami"


Read More...

Sam Harris - "The Elvis Analogy"


Read More...

Professor Richard Dawkins - "It Works"


Read More...

mandag, august 12, 2013

Your Brain on Drugs: Alcohol


Read More...

Without God you can't know anything.


Read More...

Childbirth vs Getting Kicked in the Balls


Read More...

Drinking Bird - Sixty Symbols


Read More...

Sounds of Pi - Numberphile


Read More...

Could We Stop An Asteroid? Feat. Bill Nye


Read More...

søndag, august 11, 2013

Metal Søndag 11. august



Jeg kan ikke huske hva som var det første Rush albumet jeg hørte, men jeg er passe sikker at Moving Pictures er et av de aller første. Moving Pictures er hvor den gamle 70-tallssounden deres ble byttet ut med den nyere 80-tallssounden. Bruken av synth, keyboards og elektronisk musikk er veldig klart fremme i lydbildet sammenlignet med tidligere utgivelser. Bassist og vokalist Geddy Lee gjør en bedre vokalprestasjon her enn på det forrige albumet. Alex Lifeson er fortsatt en genial gitarist og Neil Peart er fortsatt en av tidenes beste trommiser. Det er ingen tvil om at det klassisk Rush. Moving Pictures består for det meste melodiøs hard rock med elementer av tidlig 80-tallsrock og pop, men klarer fremdeles å være både teknisk og progressiv. Ikke på noen overdreven langtenkelig måte. Det er bare en låt som er 10 minutter lang, mens resten er i mer normal lengde. Det er mer progressivt gjennom at det er genialt spill uten komme i veien for at låtene er catchy og lette å høre på. De klarer å være teknisk uten at man føler at man må ha doktorgrad i musikkteori og matematikk for å forstår det.

Det er ikke noe metal på dette albumet. De var metalpionerer på 70-tallet. 80-tallet var en ny tid for dem. I stedet for å dytte tung musikk til nye nivåer, så gikk de inn for å spille god rock med god dose prog, og det fungerte veldig bra for dem. Dette albumet er en klassiker på like linje med de gamle. Det er et tvers igjennom genialt album, som bare blir bedre og bedre for hver gjennomlytting.

-----------------------------------------------------

Biipiigwan er et canadisk sludge band med 3 demoer/Ep-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, august 09, 2013

Skeptic Presents: You Can't Handle the Truther


Read More...

søndag, august 04, 2013

Metal Søndag 4. august



Er det en black metal scene som får for lite oppmerksomhet, så er den australske. Det håper jeg å gjøre noe med. Reverend Kriss Hades er et enmannsprosjekt med en mørk og mystisk sound. Det er snakk om veldig atmosfærisk black metal med store doser av dark ambient. Gitaren er lo-fi og monoton. Den er der som en strøm som drar deg gjennom det dystre og okkulte lydlandskapet. Den er hypnotisk og bakgrunnen av den hese viskingen, som vokalen hovedsakelig består av. Av og til kommer gitaren frem i lydbildet i psychedelic partier. Jeg er ganske sikker på at trommene er laget med trommemaskin. De er kalde og i likheten med gitaren, så er de ofte gjemt i bakgrunnen, men kommer av og til frem. Musikken går fra satanistisk meditasjon til bråkete kaos på enkelte låter, men hovedsakelig er det et rolig album som fokusere på de hypnotiske delene. Often føles det som om man er fanget i et maleri av H. R. Giger eller Zdzisław Beksiński  når man hører på dette albumet.

Jeg har allerede brukt ord som atmosfærisk, mørk, mystisk, dyster, okkult, hypnotisk,  psychedelic, satanistisk og meditasjon. De er ord som beskriver dette albumet perfekt. Det er den typen musikk du hører på for å komme i den mørke mentale tilstanden hvor du utforsker din mest dype og grusomme landskaper du har laget i din drømmeverden. En verden hvor liv er umulig. En verden som er ødelagt. Fremmed og urørt menneskeheten.

-------------------------------------------

Ooze er et italiensk sludge band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, august 02, 2013

Testing Geocentrism - Supplement 1 - Distance to Sol


Read More...

Testing Geocentrism - Part 6


Read More...

Do We Expand With The Universe?


Read More...